Kjære pappa.
Søndag 31.oktober klokka 17 gikk du bort, etter det som skulle bli din siste innleggelse på sykehuset i Tønsberg. Du etterlater deg en stor familie, og det er mange som nå minnes deg kjærlighet.
Pappa, du strevde i perioder med dårlig helse. Både på slutten, men også i lange perioder av livet. Likevel gjorde du så godt du kunne, og stilte opp på det du hadde krefter til. Du likte å sykle turer. Gjerne gjennom Sandefjords gater når det begynte å bli mørkt. Da tok du bilder som du sendte til oss. Du var opptatt av byen din, og hvordan den var da du vokste opp der. En ekte bypatriot var du, og vi ble kjent med Sandefjord by gjennom deg.
En gang i tiden var du glad i å lage mat, men etter hvert syns du at matlaging skulle gjøres så enkelt som mulig. Likevel likte du svært godt hvis noen lagde maten til deg, og du fikk det pent servert. Du satte pris på dette, og du satte pris på fellesskapet rundt et måltid.
Du så ofte hjemmekampene til Sandefjord Ballklubb, og du så alle kampene til Chelsea på TV. Fotballen var en stor interesse og en god venn så lenge vi har kjent deg. I 2018 fikk du også oppleve å se Chelsea mot Bournemouth på hjemmebane. Før kampen var det omvisning på stadion, og etterpå var det middag med noen av spillerne. Dette var en stor opplevelse, og du kalte det for «a dream come true».
Du var mye ute i båt, og i år etter år fisket du hummer og krabbe som du kokte og delte ut til de rundt deg. Denne høsten ble det ikke slik.
Noen ganger var vi barna redd for at du var alene, at du var ensom i livet ditt. Når vi nå har kommet til veis ende, ser vi klart at du hadde mange mennesker i livet ditt. Og du hadde mange gleder. Du holdt deg kanskje på avstand i perioder, men du fulgte alltid med allikevel. Du fikk oppleve å få 7 barnebarn, og i et album i leiligheten din printet du ut bilder av det dere gjorde sammen.
Kjære pappa, du døde med alle barna dine rundt deg, og du gikk bort for tidlig. Men vi tar med oss de gode minnene, og bærer de med oss i hjertene våre.
Takk for alt.
Kjære pappa.
Søndag 31.oktober klokka 17 gikk du bort, etter det som skulle bli din siste innleggelse på sykehuset i Tønsberg. Du etterlater deg en stor familie, og det er mange som nå minnes deg kjærlighet.
Pappa, du strevde i perioder med dårlig helse. Både på slutten, men også i lange perioder av livet. Likevel gjorde du så godt du kunne, og stilte opp på det du hadde krefter til. Du likte å sykle turer. Gjerne gjennom Sandefjords gater når det begynte å bli mørkt. Da tok du bilder som du sendte til oss. Du var opptatt av byen din, og hvordan den var da du vokste opp der. En ekte bypatriot var du, og vi ble kjent med Sandefjord by gjennom deg.
En gang i tiden var du glad i å lage mat, men etter hvert syns du at matlaging skulle gjøres så enkelt som mulig. Likevel likte du svært godt hvis noen lagde maten til deg, og du fikk det pent servert. Du satte pris på dette, og du satte pris på fellesskapet rundt et måltid.
Du så ofte hjemmekampene til Sandefjord Ballklubb, og du så alle kampene til Chelsea på TV. Fotballen var en stor interesse og en god venn så lenge vi har kjent deg. I 2018 fikk du også oppleve å se Chelsea mot Bournemouth på hjemmebane. Før kampen var det omvisning på stadion, og etterpå var det middag med noen av spillerne. Dette var en stor opplevelse, og du kalte det for «a dream come true».
Du var mye ute i båt, og i år etter år fisket du hummer og krabbe som du kokte og delte ut til de rundt deg. Denne høsten ble det ikke slik.
Noen ganger var vi barna redd for at du var alene, at du var ensom i livet ditt. Når vi nå har kommet til veis ende, ser vi klart at du hadde mange mennesker i livet ditt. Og du hadde mange gleder. Du holdt deg kanskje på avstand i perioder, men du fulgte alltid med allikevel. Du fikk oppleve å få 7 barnebarn, og i et album i leiligheten din printet du ut bilder av det dere gjorde sammen.
Kjære pappa, du døde med alle barna dine rundt deg, og du gikk bort for tidlig. Men vi tar med oss de gode minnene, og bærer de med oss i hjertene våre.
Takk for alt.
Til minne om Dag Joakim Hjelm-Johnsen
Kjære pappa.
Søndag 31.oktober klokka 17 gikk du bort, etter det som skulle bli din siste innleggelse på sykehuset i Tønsberg. Du etterlater deg en stor familie, og det er mange som nå minnes deg kjærlighet.
Pappa, du strevde i perioder med dårlig helse. Både på slutten, men også i lange perioder av livet. Likevel gjorde du så godt du kunne, og stilte opp på det du hadde krefter til. Du likte å sykle turer. Gjerne gjennom Sandefjords gater når det begynte å bli mørkt. Da tok du bilder som du sendte til oss. Du var opptatt av byen din, og hvordan den var da du vokste opp der. En ekte bypatriot var du, og vi ble kjent med Sandefjord by gjennom deg.
En gang i tiden var du glad i å lage mat, men etter hvert syns du at matlaging skulle gjøres så enkelt som mulig. Likevel likte du svært godt hvis noen lagde maten til deg, og du fikk det pent servert. Du satte pris på dette, og du satte pris på fellesskapet rundt et måltid.
Du så ofte hjemmekampene til Sandefjord Ballklubb, og du så alle kampene til Chelsea på TV. Fotballen var en stor interesse og en god venn så lenge vi har kjent deg. I 2018 fikk du også oppleve å se Chelsea mot Bournemouth på hjemmebane. Før kampen var det omvisning på stadion, og etterpå var det middag med noen av spillerne. Dette var en stor opplevelse, og du kalte det for «a dream come true».
Du var mye ute i båt, og i år etter år fisket du hummer og krabbe som du kokte og delte ut til de rundt deg. Denne høsten ble det ikke slik.
Noen ganger var vi barna redd for at du var alene, at du var ensom i livet ditt. Når vi nå har kommet til veis ende, ser vi klart at du hadde mange mennesker i livet ditt. Og du hadde mange gleder. Du holdt deg kanskje på avstand i perioder, men du fulgte alltid med allikevel. Du fikk oppleve å få 7 barnebarn, og i et album i leiligheten din printet du ut bilder av det dere gjorde sammen.
Kjære pappa, du døde med alle barna dine rundt deg, og du gikk bort for tidlig. Men vi tar med oss de gode minnene, og bærer de med oss i hjertene våre.
Takk for alt.
Kjære pappa.
Søndag 31.oktober klokka 17 gikk du bort, etter det som skulle bli din siste innleggelse på sykehuset i Tønsberg. Du etterlater deg en stor familie, og det er mange som nå minnes deg kjærlighet.
Pappa, du strevde i perioder med dårlig helse. Både på slutten, men også i lange perioder av livet. Likevel gjorde du så godt du kunne, og stilte opp på det du hadde krefter til. Du likte å sykle turer. Gjerne gjennom Sandefjords gater når det begynte å bli mørkt. Da tok du bilder som du sendte til oss. Du var opptatt av byen din, og hvordan den var da du vokste opp der. En ekte bypatriot var du, og vi ble kjent med Sandefjord by gjennom deg.
En gang i tiden var du glad i å lage mat, men etter hvert syns du at matlaging skulle gjøres så enkelt som mulig. Likevel likte du svært godt hvis noen lagde maten til deg, og du fikk det pent servert. Du satte pris på dette, og du satte pris på fellesskapet rundt et måltid.
Du så ofte hjemmekampene til Sandefjord Ballklubb, og du så alle kampene til Chelsea på TV. Fotballen var en stor interesse og en god venn så lenge vi har kjent deg. I 2018 fikk du også oppleve å se Chelsea mot Bournemouth på hjemmebane. Før kampen var det omvisning på stadion, og etterpå var det middag med noen av spillerne. Dette var en stor opplevelse, og du kalte det for «a dream come true».
Du var mye ute i båt, og i år etter år fisket du hummer og krabbe som du kokte og delte ut til de rundt deg. Denne høsten ble det ikke slik.
Noen ganger var vi barna redd for at du var alene, at du var ensom i livet ditt. Når vi nå har kommet til veis ende, ser vi klart at du hadde mange mennesker i livet ditt. Og du hadde mange gleder. Du holdt deg kanskje på avstand i perioder, men du fulgte alltid med allikevel. Du fikk oppleve å få 7 barnebarn, og i et album i leiligheten din printet du ut bilder av det dere gjorde sammen.
Kjære pappa, du døde med alle barna dine rundt deg, og du gikk bort for tidlig. Men vi tar med oss de gode minnene, og bærer de med oss i hjertene våre.
Takk for alt.
Denne administrasjonsavgiften sikrer oppfølging av kjøpet til riktig florist. Den inkluderer godkjenning fra floristen og eventuelle påminnelser til floristen for å godkjenne bestillingen. Avgiften dekker også kundestøtte for blomsterkjøp.
kjære Farfar det var vanskelig vår oss alle at du ble borte men vi vil aldri glemme deg. du var en god person. du hjalp alle andre som trengte hjelp klem fra Maria️
Kjære Dag! Ja, nå er "Gjengen" på 4 blitt en mindre og så altfor, altfor tidlig. Vi har sett og forstått at du slet mye med helsa over mange år, og egentlig har vi nok ikke visst hvor mye du slet. Men heldigvis har vi mange gode stunder vi kan tenke tilbake på. "Gjengen" - du, Tommen, Cato og jeg, hadde en stor lidenskap - fotball. Og det var gjennom det vi bli sveiset sammen. Vi starta alle sammen i Ballklubben, men ikke på samme lag, da vi var i forskjellige årsklasser. Men etter hvert kom vi på samme lag når vi ble gutte- og juniorspillere. Du var den trofaste, ble en Ballklubb-spiller forever. Likte ikke helt at vi prøvde oss i en annen klubb. Nå var ikke ungdomstida bare fylt av fotball, det ble en del festligheter. Turer med båten din ut på holmer og skjær og bilturer i den svære stasjonsvognen av en Opel. Selvfølgelig i gult og sort. Ja, minnene strømmer på, de skal vi alltid bære inne i oss og ta frem når vi skal minne deg og det morsomme vi opplevde sammen. Hvil i fred, Dag - eller Dag Hjelm, som vi alltid sa. Tommen, Cato og Eeles
Kjære Onkel Dag,
En god venn og fantastisk Bror, svigerbror og onkel er borte. Vi husker deg fra mang en stund hjemme på kjøkkenet, med en kopp Lipton Te og mamma med en kaffe og røyk. Dere kunne prate og kose dere i flere timer på det kjøkkenbordet. Vi som er igjen nå har kun minnene, men vi vet at dette var veldig viktig og vi er så glad for at dere kunne ha disse stundene sammen.
De siste årene har det ikke blitt like enkelt å få til at vi sees, men vi har aldri vært lenger enn en telefon unna.
Som juveler på innsiden
ber vi for de vi har mistet
Vi bærer dem under huden
Usynlige for andre er de
med i alt vi lever
Vi som har fått elsket
vet hvordan det glitrer
et sted der inne i det dypeste i oss