Olav Øwre Krüger

  • 26.05.1966 - 02.01.2023

" ... Tro, Håp og Kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."

Olav hadde mange gode stunder og var alltid glad for å være tilbake på Nøtterøy på besøk. Det var jo der han vokste opp gjennom hele skoletiden, og vel så det. På besøk hos mamma, så var det første han spurte om: "Har du noen kubbelys, mamma?" Han elsket nemlig å sette lys på grava til pappa, mormor og morfar, den graven han nå selv skal stedes til hvile i. Det neste var å hjelpe til med rengjøring på de vanskelige steder, som vinduer og bak stekeovn. Han var særdeles glad for å få besøk av mamma og storebror, da vartet han opp med lukt av grønnsåpe og noe godt på menyen. Også andre var svært velkomne til en prat om Bibelen, eller løst og fast. Han elsket øye-til-øye selskap og diskusjoner. Vi har hørt om, og den siste tiden fått bekreftet, at dere var mange som tok dere tid til Olav. Mange har tilknytning til Salem kirke, Lørenskog, der han hadde sin tilhørighet. Ivaretakelsen dere har hatt overfor Olav er noe vi som familie setter STOR pris på; TUSEN TAKK! Det er ikke til å legg skjul på at han strevde, han fant da ro og trøst i ordene i Bibelen. Overskriften sikter til Paulus 1. brev til Korinterne, kap 13 vers 13. Han var ikke uenig, men i samtaler var kanskje HÅP enda viktigere for han. Han håpet på så mye, også at han skulle klare å gjøre det han ble satt til av Jesus. I det siste året kan mye av årsaken til håpets kraft, ha å gjøre at han så gjerne ønsket at krigen i Ukraina skulle ta slutt, og i alle fall ikke bli større. Han hadde nemlig et stort HÅP om fred. med slutt på død og lidelse. Dermed ble Johannes åpenbaring et samtaleemne, der kap 21, vers 3-4 lyder slik: - Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For det som før var, er borte." Alvor og bibelske vers til side; humoren til Olav var uovertruffen og treffende. Han hadde mange gullkorn, og var ofte på hugget når det gjaldt å komme med en god kommentar. Mosjon i form av spaser- og sykkelturer ga han sikkert også overskuddet til det gode humøret. Timene foran TV med skisport var særdeles hyggelig, særlig fordi han delte opplevelsene med mamma, noe mamma sårt kommer til å savne. Din reise gjennom livet på jorden er slutt, men minnene vil leve for alltid. Du var en god gutt, Olav den heldige som vi nå vet du kunne bli oppmuntret av å bli tiltalt som! Johannes 3.16 skrev det, du levde det, og forkynnet det ofte: - For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Velsignet være ditt minne, og måtte du få gå i fred med Jesus i Edens hage. Din KJÆRLIGHET til alt og alle rundt deg vil være det vi kommer til å huske aller mest, vi som er igjen.

" ... Tro, Håp og Kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."

Olav hadde mange gode stunder og var alltid glad for å være tilbake på Nøtterøy på besøk. Det var jo der han vokste opp gjennom hele skoletiden, og vel så det. På besøk hos mamma, så var det første han spurte om: "Har du noen kubbelys, mamma?" Han elsket nemlig å sette lys på grava til pappa, mormor og morfar, den graven han nå selv skal stedes til hvile i. Det neste var å hjelpe til med rengjøring på de vanskelige steder, som vinduer og bak stekeovn. Han var særdeles glad for å få besøk av mamma og storebror, da vartet han opp med lukt av grønnsåpe og noe godt på menyen. Også andre var svært velkomne til en prat om Bibelen, eller løst og fast. Han elsket øye-til-øye selskap og diskusjoner. Vi har hørt om, og den siste tiden fått bekreftet, at dere var mange som tok dere tid til Olav. Mange har tilknytning til Salem kirke, Lørenskog, der han hadde sin tilhørighet. Ivaretakelsen dere har hatt overfor Olav er noe vi som familie setter STOR pris på; TUSEN TAKK! Det er ikke til å legg skjul på at han strevde, han fant da ro og trøst i ordene i Bibelen. Overskriften sikter til Paulus 1. brev til Korinterne, kap 13 vers 13. Han var ikke uenig, men i samtaler var kanskje HÅP enda viktigere for han. Han håpet på så mye, også at han skulle klare å gjøre det han ble satt til av Jesus. I det siste året kan mye av årsaken til håpets kraft, ha å gjøre at han så gjerne ønsket at krigen i Ukraina skulle ta slutt, og i alle fall ikke bli større. Han hadde nemlig et stort HÅP om fred. med slutt på død og lidelse. Dermed ble Johannes åpenbaring et samtaleemne, der kap 21, vers 3-4 lyder slik: - Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For det som før var, er borte." Alvor og bibelske vers til side; humoren til Olav var uovertruffen og treffende. Han hadde mange gullkorn, og var ofte på hugget når det gjaldt å komme med en god kommentar. Mosjon i form av spaser- og sykkelturer ga han sikkert også overskuddet til det gode humøret. Timene foran TV med skisport var særdeles hyggelig, særlig fordi han delte opplevelsene med mamma, noe mamma sårt kommer til å savne. Din reise gjennom livet på jorden er slutt, men minnene vil leve for alltid. Du var en god gutt, Olav den heldige som vi nå vet du kunne bli oppmuntret av å bli tiltalt som! Johannes 3.16 skrev det, du levde det, og forkynnet det ofte: - For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Velsignet være ditt minne, og måtte du få gå i fred med Jesus i Edens hage. Din KJÆRLIGHET til alt og alle rundt deg vil være det vi kommer til å huske aller mest, vi som er igjen.

Bestill blomster