" ... Tro, Håp og Kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."
Olav hadde mange gode stunder og var alltid glad for å være tilbake på Nøtterøy på besøk. Det var jo der han vokste opp gjennom hele skoletiden, og vel så det. På besøk hos mamma, så var det første han spurte om: "Har du noen kubbelys, mamma?" Han elsket nemlig å sette lys på grava til pappa, mormor og morfar, den graven han nå selv skal stedes til hvile i. Det neste var å hjelpe til med rengjøring på de vanskelige steder, som vinduer og bak stekeovn.
Han var særdeles glad for å få besøk av mamma og storebror, da vartet han opp med lukt av grønnsåpe og noe godt på menyen. Også andre var svært velkomne til en prat om Bibelen, eller løst og fast. Han elsket øye-til-øye selskap og diskusjoner. Vi har hørt om, og den siste tiden fått bekreftet, at dere var mange som tok dere tid til Olav. Mange har tilknytning til Salem kirke, Lørenskog, der han hadde sin tilhørighet. Ivaretakelsen dere har hatt overfor Olav er noe vi som familie setter STOR pris på; TUSEN TAKK!
Det er ikke til å legg skjul på at han strevde, han fant da ro og trøst i ordene i Bibelen. Overskriften sikter til Paulus 1. brev til Korinterne, kap 13 vers 13. Han var ikke uenig, men i samtaler var kanskje HÅP enda viktigere for han. Han håpet på så mye, også at han skulle klare å gjøre det han ble satt til av Jesus.
I det siste året kan mye av årsaken til håpets kraft, ha å gjøre at han så gjerne ønsket at krigen i Ukraina skulle ta slutt, og i alle fall ikke bli større. Han hadde nemlig et stort HÅP om fred. med slutt på død og lidelse. Dermed ble Johannes åpenbaring et samtaleemne, der kap 21, vers 3-4 lyder slik:
- Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For det som før var, er borte."
Alvor og bibelske vers til side; humoren til Olav var uovertruffen og treffende. Han hadde mange gullkorn, og var ofte på hugget når det gjaldt å komme med en god kommentar. Mosjon i form av spaser- og sykkelturer ga han sikkert også overskuddet til det gode humøret. Timene foran TV med skisport var særdeles hyggelig, særlig fordi han delte opplevelsene med mamma, noe mamma sårt kommer til å savne.
Din reise gjennom livet på jorden er slutt, men minnene vil leve for alltid. Du var en god gutt, Olav den heldige som vi nå vet du kunne bli oppmuntret av å bli tiltalt som! Johannes 3.16 skrev det, du levde det, og forkynnet det ofte:
- For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Velsignet være ditt minne, og måtte du få gå i fred med Jesus i Edens hage. Din KJÆRLIGHET til alt og alle rundt deg vil være det vi kommer til å huske aller mest, vi som er igjen.
Olav hadde mange gode stunder og var alltid glad for å være tilbake på Nøtterøy på besøk. Det var jo der han vokste opp gjennom hele skoletiden, og vel så det. På besøk hos mamma, så var det første han spurte om: "Har du noen kubbelys, mamma?" Han elsket nemlig å sette lys på grava til pappa, mormor og morfar, den graven han nå selv skal stedes til hvile i. Det neste var å hjelpe til med rengjøring på de vanskelige steder, som vinduer og bak stekeovn.
Han var særdeles glad for å få besøk av mamma og storebror, da vartet han opp med lukt av grønnsåpe og noe godt på menyen. Også andre var svært velkomne til en prat om Bibelen, eller løst og fast. Han elsket øye-til-øye selskap og diskusjoner. Vi har hørt om, og den siste tiden fått bekreftet, at dere var mange som tok dere tid til Olav. Mange har tilknytning til Salem kirke, Lørenskog, der han hadde sin tilhørighet. Ivaretakelsen dere har hatt overfor Olav er noe vi som familie setter STOR pris på; TUSEN TAKK!
Det er ikke til å legg skjul på at han strevde, han fant da ro og trøst i ordene i Bibelen. Overskriften sikter til Paulus 1. brev til Korinterne, kap 13 vers 13. Han var ikke uenig, men i samtaler var kanskje HÅP enda viktigere for han. Han håpet på så mye, også at han skulle klare å gjøre det han ble satt til av Jesus.
I det siste året kan mye av årsaken til håpets kraft, ha å gjøre at han så gjerne ønsket at krigen i Ukraina skulle ta slutt, og i alle fall ikke bli større. Han hadde nemlig et stort HÅP om fred. med slutt på død og lidelse. Dermed ble Johannes åpenbaring et samtaleemne, der kap 21, vers 3-4 lyder slik:
- Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For det som før var, er borte."
Alvor og bibelske vers til side; humoren til Olav var uovertruffen og treffende. Han hadde mange gullkorn, og var ofte på hugget når det gjaldt å komme med en god kommentar. Mosjon i form av spaser- og sykkelturer ga han sikkert også overskuddet til det gode humøret. Timene foran TV med skisport var særdeles hyggelig, særlig fordi han delte opplevelsene med mamma, noe mamma sårt kommer til å savne.
Din reise gjennom livet på jorden er slutt, men minnene vil leve for alltid. Du var en god gutt, Olav den heldige som vi nå vet du kunne bli oppmuntret av å bli tiltalt som! Johannes 3.16 skrev det, du levde det, og forkynnet det ofte:
- For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Velsignet være ditt minne, og måtte du få gå i fred med Jesus i Edens hage. Din KJÆRLIGHET til alt og alle rundt deg vil være det vi kommer til å huske aller mest, vi som er igjen.
" ... Tro, Håp og Kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."
Olav hadde mange gode stunder og var alltid glad for å være tilbake på Nøtterøy på besøk. Det var jo der han vokste opp gjennom hele skoletiden, og vel så det. På besøk hos mamma, så var det første han spurte om: "Har du noen kubbelys, mamma?" Han elsket nemlig å sette lys på grava til pappa, mormor og morfar, den graven han nå selv skal stedes til hvile i. Det neste var å hjelpe til med rengjøring på de vanskelige steder, som vinduer og bak stekeovn.
Han var særdeles glad for å få besøk av mamma og storebror, da vartet han opp med lukt av grønnsåpe og noe godt på menyen. Også andre var svært velkomne til en prat om Bibelen, eller løst og fast. Han elsket øye-til-øye selskap og diskusjoner. Vi har hørt om, og den siste tiden fått bekreftet, at dere var mange som tok dere tid til Olav. Mange har tilknytning til Salem kirke, Lørenskog, der han hadde sin tilhørighet. Ivaretakelsen dere har hatt overfor Olav er noe vi som familie setter STOR pris på; TUSEN TAKK!
Det er ikke til å legg skjul på at han strevde, han fant da ro og trøst i ordene i Bibelen. Overskriften sikter til Paulus 1. brev til Korinterne, kap 13 vers 13. Han var ikke uenig, men i samtaler var kanskje HÅP enda viktigere for han. Han håpet på så mye, også at han skulle klare å gjøre det han ble satt til av Jesus.
I det siste året kan mye av årsaken til håpets kraft, ha å gjøre at han så gjerne ønsket at krigen i Ukraina skulle ta slutt, og i alle fall ikke bli større. Han hadde nemlig et stort HÅP om fred. med slutt på død og lidelse. Dermed ble Johannes åpenbaring et samtaleemne, der kap 21, vers 3-4 lyder slik:
- Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For det som før var, er borte."
Alvor og bibelske vers til side; humoren til Olav var uovertruffen og treffende. Han hadde mange gullkorn, og var ofte på hugget når det gjaldt å komme med en god kommentar. Mosjon i form av spaser- og sykkelturer ga han sikkert også overskuddet til det gode humøret. Timene foran TV med skisport var særdeles hyggelig, særlig fordi han delte opplevelsene med mamma, noe mamma sårt kommer til å savne.
Din reise gjennom livet på jorden er slutt, men minnene vil leve for alltid. Du var en god gutt, Olav den heldige som vi nå vet du kunne bli oppmuntret av å bli tiltalt som! Johannes 3.16 skrev det, du levde det, og forkynnet det ofte:
- For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Velsignet være ditt minne, og måtte du få gå i fred med Jesus i Edens hage. Din KJÆRLIGHET til alt og alle rundt deg vil være det vi kommer til å huske aller mest, vi som er igjen.
Olav hadde mange gode stunder og var alltid glad for å være tilbake på Nøtterøy på besøk. Det var jo der han vokste opp gjennom hele skoletiden, og vel så det. På besøk hos mamma, så var det første han spurte om: "Har du noen kubbelys, mamma?" Han elsket nemlig å sette lys på grava til pappa, mormor og morfar, den graven han nå selv skal stedes til hvile i. Det neste var å hjelpe til med rengjøring på de vanskelige steder, som vinduer og bak stekeovn.
Han var særdeles glad for å få besøk av mamma og storebror, da vartet han opp med lukt av grønnsåpe og noe godt på menyen. Også andre var svært velkomne til en prat om Bibelen, eller løst og fast. Han elsket øye-til-øye selskap og diskusjoner. Vi har hørt om, og den siste tiden fått bekreftet, at dere var mange som tok dere tid til Olav. Mange har tilknytning til Salem kirke, Lørenskog, der han hadde sin tilhørighet. Ivaretakelsen dere har hatt overfor Olav er noe vi som familie setter STOR pris på; TUSEN TAKK!
Det er ikke til å legg skjul på at han strevde, han fant da ro og trøst i ordene i Bibelen. Overskriften sikter til Paulus 1. brev til Korinterne, kap 13 vers 13. Han var ikke uenig, men i samtaler var kanskje HÅP enda viktigere for han. Han håpet på så mye, også at han skulle klare å gjøre det han ble satt til av Jesus.
I det siste året kan mye av årsaken til håpets kraft, ha å gjøre at han så gjerne ønsket at krigen i Ukraina skulle ta slutt, og i alle fall ikke bli større. Han hadde nemlig et stort HÅP om fred. med slutt på død og lidelse. Dermed ble Johannes åpenbaring et samtaleemne, der kap 21, vers 3-4 lyder slik:
- Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For det som før var, er borte."
Alvor og bibelske vers til side; humoren til Olav var uovertruffen og treffende. Han hadde mange gullkorn, og var ofte på hugget når det gjaldt å komme med en god kommentar. Mosjon i form av spaser- og sykkelturer ga han sikkert også overskuddet til det gode humøret. Timene foran TV med skisport var særdeles hyggelig, særlig fordi han delte opplevelsene med mamma, noe mamma sårt kommer til å savne.
Din reise gjennom livet på jorden er slutt, men minnene vil leve for alltid. Du var en god gutt, Olav den heldige som vi nå vet du kunne bli oppmuntret av å bli tiltalt som! Johannes 3.16 skrev det, du levde det, og forkynnet det ofte:
- For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Velsignet være ditt minne, og måtte du få gå i fred med Jesus i Edens hage. Din KJÆRLIGHET til alt og alle rundt deg vil være det vi kommer til å huske aller mest, vi som er igjen.
Denne administrasjonsavgiften sikrer oppfølging av kjøpet til riktig florist. Den inkluderer godkjenning fra floristen og eventuelle påminnelser til floristen for å godkjenne bestillingen. Avgiften dekker også kundestøtte for blomsterkjøp.
Jane Odland Tenker på deg og alle gode minner. Særlig sykkelturene Du var flink og kryssordstunder 2023-02-10
Laila Kruger (mamma)
2023-01-27
Fire uker er gått siden du tok farvel etter fin julefeiring his meg. Fire uker siden siste klem. Du skulle komme tilbake over nyttår. ️Du kom tilbake, men ikke som planlagt. I dag er det fredag UTEN telefon fra deg som ønsket GOD HELG. I dag er det langrenn på TV uten SMS med 👍eiier😡. Savnet og tomheten er ubeskrivelig, men de gode minnene om deg er for alltid bevart.️❤️❤️
Minneverdige ord fra barndommen er "Hegle" (Helge var umulig for deg å si) og "Kætchup" (for Hands Up da vi lekte pol'ti og røver). Disse to ordene, våre rare påfunn, rampestreker og aktiviteter på Veitvet, i Kjøpmannskjær og på ferier ble GODE MINNER å prate om under fire øyne på våre mange middager hos deg.
Under de samme middagene:
- Din tro, min delvise skepsis/motargumenter vs. din kunnskap, ble GODE DISKUSJONER.
- Din humor, dine gullkorn og din gode hukommelse ble VÅR GODE LATTER.
- Din eksperimentelle egenskaper med matvarer ble VÅRE BESTE MIDDAGER.
- Din stille sorg, ditt stille savn, dine sekunder med stillhet, skulle oftere blitt møtt av meg med åpen kjærlighet, men ble i stedet MINE SKJULTE TÅRER.
Når jeg sorterer minnene, foredler godheten og vektlegger din omsorg og personlige egenskap, velger jeg å avslutte med to ting:
- Bedre bror enn deg kunne jeg ikke ha!
- For en kjærlighet du viste overfor andre!
Takk for at jeg fikk være din storebror "Hegle", og takk for at jeg fikk ta del i din kjærlighet.
Sammen med sorgen kommer følelsene.
Først kommer smerten!
Så kommer tankene.
Så kommer sinnet!
Til slutt kommer savnet, stillheten og spørsmålene.
Og hele tiden renner tårene.
Og de skal få renne en stund til.
Slik er i hvert fall sorgen for meg, akkurat nå️❤️
Jeg husker Olav og familien hans MED STOR GLEDE! Laila, Jan, Olav, Jorun,, storebror og huset i Kjøpmannskjær sitter spikret som gode minner både i hodet og hjertet. Jeg lyser fred over minnet om den glade, viltre og smilende skolegutten Olav, som gikk ut av tiden så altfor tidlig!
Jeg er så takknemlig for vennskap og gode minner, og vil ta med de verdifulle minnene videre! Humoren, den rungende latteren og lange samtaler om tro og Guds nåde. Både gleder og utfordringer. Jeg husker quizer du fant fram til oss, og telefonsamtaler i tide og utide. Skulle så gjerne ha hatt flere. Det blir et stort savn.
Jeg husker vi sang "Det eneste håp som jeg eier, det har jeg O Jesus i Deg. Jeg bringes til ro ved enkelt å tro, at Du døde på korset for meg."
Det var ditt og vårt eneste håp. På gjensyn!
Jesus, må Du ta hånd om alle i familien til Olav og alle kjente, og trøste dem som bare Du kan!
Hyggelig bli kjent med deg savner lattern din og humoren din og våre samtaler. Nå hviler du i fred på sovevognen som farer videre i denne verden. Når du våkner håper jeg vi treffes igjen for latter og samtaler i Paradiset der den beste Kongen av alle skal passe på oss.
Øivind og Inger-Marie Lindin, Treffpunkt, Salem kirken Lørenskog. 2023-01-16
Yvonne og Espen 2023-01-16
Line Kromvoll
2023-01-16
Kjære Olav , tusen takk for alle gode minner. Vi vil særlig huske grillmiddagene, badeturene og latterkulene . Vi hørte på musikk og kunne skravle i i timesvis . Selvom livet bød på en del utfordringer for deg , var du alltid blid når vi møttes . Takk for alt vi fikk delt . Hvil i fred . Ole & Line
Takk Olav for tiden jeg fikk være pastor for deg. Vi hadde mye godt sammen. På telefonen og i samtalene var tonen spøkefull men også alvorlige. Vi var enige om at troen på Jesus åpner himmelen for oss Lyser fred over ditt minne.
Kjære, snille onkelen min.. Du skal vite at jeg satte stor pris på de samtalene vi hadde om alt og ingenting. Selv om jeg i etterpåklokskapen vet at det i all hovedsak var du som skal ha mesteparten av æren for dem, for jeg burde vært flinkere til å ta kontakt først. Veldig lei meg for at du aldri rakk å besøke oss på landet, men takknemlig for alt det andre vi faktisk rakk.
Håper du nå får hvile, og at du kan ta igjen det tapte med farfar og oldemor og oldefar.
Jeg lover å besøke deg️! ️