Kjære Roar,
Jeg var nok ikke akkurat slik du så for deg den perfekte matchen for sønn din, men det så heller aldri ut som du var i tvil. Har kjent støtten din hele veien og er utrulig takknemlig for å ha vært kjent med deg, og blitt en del av familien din. Hvis Nora får halvparten (men helst ikke mer) av staheten til farfar så vil hun klare seg utrulig godt.
«Du fattas mig»
Takk for hyggelig naboforhold i hele vår oppvekst. Jeg har fulgt deg store deler av livet. Du fortalte om sykdom og utfordringer. Du klaget ikke.. Fred over ditt minne