Jeg savner deg veldig mye. du ble tatt vekk veldig tidlig men vi alle kommer til å minner av deg i hele livet vårt. vi alle savner deg veldig mye
kjære Farfar det var vanskelig vår oss alle at du ble borte men vi vil aldri glemme deg. du var en god person. du hjalp alle andre som trengte hjelp klem fra Maria️
du var en god farfar. jeg elsker deg ennå klem fra maria.
kjære dag vi alle skulle ønske at du var her med oss nå. jeg gråt veldig når frank leste opp. vi savner deg så mye!
Hvil i fred Store Dag. Fikk høre først idag.
Hilsen Lille Dag
Kondolerer så mye. Vi er med dere i sorgen.
Hilsen Espen med familie.
Kjære Dag! Ja, nå er "Gjengen" på 4 blitt en mindre og så altfor, altfor tidlig. Vi har sett og forstått at du slet mye med helsa over mange år, og egentlig har vi nok ikke visst hvor mye du slet. Men heldigvis har vi mange gode stunder vi kan tenke tilbake på. "Gjengen" - du, Tommen, Cato og jeg, hadde en stor lidenskap - fotball. Og det var gjennom det vi bli sveiset sammen. Vi starta alle sammen i Ballklubben, men ikke på samme lag, da vi var i forskjellige årsklasser. Men etter hvert kom vi på samme lag når vi ble gutte- og juniorspillere. Du var den trofaste, ble en Ballklubb-spiller forever. Likte ikke helt at vi prøvde oss i en annen klubb. Nå var ikke ungdomstida bare fylt av fotball, det ble en del festligheter. Turer med båten din ut på holmer og skjær og bilturer i den svære stasjonsvognen av en Opel. Selvfølgelig i gult og sort. Ja, minnene strømmer på, de skal vi alltid bære inne i oss og ta frem når vi skal minne deg og det morsomme vi opplevde sammen. Hvil i fred, Dag - eller Dag Hjelm, som vi alltid sa. Tommen, Cato og Eeles
Kjære Onkel Dag,
En god venn og fantastisk Bror, svigerbror og onkel er borte. Vi husker deg fra mang en stund hjemme på kjøkkenet, med en kopp Lipton Te og mamma med en kaffe og røyk. Dere kunne prate og kose dere i flere timer på det kjøkkenbordet. Vi som er igjen nå har kun minnene, men vi vet at dette var veldig viktig og vi er så glad for at dere kunne ha disse stundene sammen.
De siste årene har det ikke blitt like enkelt å få til at vi sees, men vi har aldri vært lenger enn en telefon unna.
Som juveler på innsiden
ber vi for de vi har mistet
Vi bærer dem under huden
Usynlige for andre er de
med i alt vi lever
Vi som har fått elsket
vet hvordan det glitrer
et sted der inne i det dypeste i oss