Olav Øwre Krüger

Fire uker er gått siden du tok farvel etter fin julefeiring his meg. Fire uker siden siste klem. Du skulle komme tilbake over nyttår. ️Du kom tilbake, men ikke som planlagt. I dag er det fredag UTEN telefon fra deg som ønsket GOD HELG. I dag er det langrenn på TV uten SMS med 👍eiier😡. Savnet og tomheten er ubeskrivelig, men de gode minnene om deg er for alltid bevart.️❤️❤️

Minneverdige ord fra barndommen er "Hegle" (Helge var umulig for deg å si) og "Kætchup" (for Hands Up da vi lekte pol'ti og røver). Disse to ordene, våre rare påfunn, rampestreker og aktiviteter på Veitvet, i Kjøpmannskjær og på ferier ble GODE MINNER å prate om under fire øyne på våre mange middager hos deg.

Under de samme middagene:
- Din tro, min delvise skepsis/motargumenter vs. din kunnskap, ble GODE DISKUSJONER.
- Din humor, dine gullkorn og din gode hukommelse ble VÅR GODE LATTER.
- Din eksperimentelle egenskaper med matvarer ble VÅRE BESTE MIDDAGER.
- Din stille sorg, ditt stille savn, dine sekunder med stillhet, skulle oftere blitt møtt av meg med åpen kjærlighet, men ble i stedet MINE SKJULTE TÅRER.

Når jeg sorterer minnene, foredler godheten og vektlegger din omsorg og personlige egenskap, velger jeg å avslutte med to ting:
- Bedre bror enn deg kunne jeg ikke ha!
- For en kjærlighet du viste overfor andre!

Takk for at jeg fikk være din storebror "Hegle", og takk for at jeg fikk ta del i din kjærlighet.

Sammen med sorgen kommer følelsene.
Først kommer smerten!
Så kommer tankene.
Så kommer sinnet!
Til slutt kommer savnet, stillheten og spørsmålene.
Og hele tiden renner tårene.
Og de skal få renne en stund til.
Slik er i hvert fall sorgen for meg, akkurat nå️❤️

Jeg husker Olav og familien hans MED STOR GLEDE! Laila, Jan, Olav, Jorun,, storebror og huset i Kjøpmannskjær sitter spikret som gode minner både i hodet og hjertet. Jeg lyser fred over minnet om den glade, viltre og smilende skolegutten Olav, som gikk ut av tiden så altfor tidlig!

Jeg er så takknemlig for vennskap og gode minner, og vil ta med de verdifulle minnene videre! Humoren, den rungende latteren og lange samtaler om tro og Guds nåde. Både gleder og utfordringer. Jeg husker quizer du fant fram til oss, og telefonsamtaler i tide og utide. Skulle så gjerne ha hatt flere. Det blir et stort savn.

Jeg husker vi sang "Det eneste håp som jeg eier, det har jeg O Jesus i Deg. Jeg bringes til ro ved enkelt å tro, at Du døde på korset for meg."

Det var ditt og vårt eneste håp. På gjensyn!

Jesus, må Du ta hånd om alle i familien til Olav og alle kjente, og trøste dem som bare Du kan!

Minnes deg i takknemlighet. Vi møtes igjen i himmelen!
Varm hilsen til familien.
Rigmor og Thor Johnsen, Salemkirken Lørenskog

Hyggelig bli kjent med deg savner lattern din og humoren din og våre samtaler. Nå hviler du i fred på sovevognen som farer videre i denne verden. Når du våkner håper jeg vi treffes igjen for latter og samtaler i Paradiset der den beste Kongen av alle skal passe på oss.

Gode minner, hvil i fred ️

Kjære Olav , tusen takk for alle gode minner. Vi vil særlig huske grillmiddagene, badeturene og latterkulene . Vi hørte på musikk og kunne skravle i i timesvis . Selvom livet bød på en del utfordringer for deg , var du alltid blid når vi møttes . Takk for alt vi fikk delt . Hvil i fred . Ole & Line

Takk Olav for tiden jeg fikk være pastor for deg. Vi hadde mye godt sammen. På telefonen og i samtalene var tonen spøkefull men også alvorlige. Vi var enige om at troen på Jesus åpner himmelen for oss Lyser fred over ditt minne.

Kjære, snille onkelen min.. Du skal vite at jeg satte stor pris på de samtalene vi hadde om alt og ingenting. Selv om jeg i etterpåklokskapen vet at det i all hovedsak var du som skal ha mesteparten av æren for dem, for jeg burde vært flinkere til å ta kontakt først. Veldig lei meg for at du aldri rakk å besøke oss på landet, men takknemlig for alt det andre vi faktisk rakk.
Håper du nå får hvile, og at du kan ta igjen det tapte med farfar og oldemor og oldefar.
Jeg lover å besøke deg️! ️

Gode minner ! 🌹

Kjære pappa. Vi fikk aldri den kontakten du håpet på. Dette var nok min avgjørelse. Men du skal vite at jeg fortsatt stadig tenkte på deg, hvordan det gikk med deg og hva du gjorde. Hvordan hadde livet mitt vært med deg i det? Det får vi dessverre ikke vite i dette livet, men kanskje i det neste. Hvil i fred pappa!