Per Johan Røyseth

Dette skjedde for snart et år siden men skriver fortsatt at han var den best
E farfaren som noen gang har eksistert! Savner han veldig!!

Da Hanekleivtunnelen raste sammen, og Timesekspressen den vinteren måtte kjøre over de høye og svingete Hanekleivene, var det bare en sjåfør som kunne gjøre hjerte mitt rolig, det var Per .Turen innover ble reddet da han kom på i Tønsberg og overtok videre.
Dette ble også begynnelsen på et vennskap med den beste venn, en trygghet, et naturmenneske , som alltid har vært der siden, som god venn, eller jeg måttef fixe noe på bilen, eller manglet en eller annen dings, som ingen andre hadde. Det blittomt uten deg.Du vil aldriglrmmes, Per.
Marit

Jeg kommer bestandig til å huske ditt smil !

Snille gode Per som alltid stilte opp. Savner deg ️

10 år som naboer men jeg har jo alltid kjent deg. Du holdt stadig på i garasjen/verkstedet med noe som kunne repareres på. Jeg er mektig imponert over den kunnskapen du hadde. Hvis jeg lurte på noe eller trengte litt teknisk hjelp var du alltid velvillig til å hjelpe. Var alltid hyggelig å ta en tur ned i garasjen å ta en prat med deg og din bror Egil. Holdt jeg på ute med mine prosjekter var du alltid interessert på hva jeg holdt på med. Du stoppet alltid når du kjørte forbi, rullet ned ruten med en artig kommentar eller bare for å snakke litt.. det satt jeg veldig pris på. Trist du ikke er å se rundt husveggene lenger og jeg vil savne motorlyder og lys i garasjen til sent på kveld . Hvil i fred Per 🌹

Du vil alltid husket som en blid og hjelpsom sjåfør, med glimt i øye😊Bestandig trivelig når du var på sjåfør-rommet. Trist å høre at du har gått bort så alt for tidlig, hvil i fred🌹

Husker du kjørte meg hjem med skolebussenHvil i fred ️

Takk for tiden vi fikk sammen. Hvil i fred!

Ufattelige at du gikk bort så brått ord blir fattige, du vil bli dypt savnet, du var et snilt og vakkert menneske

Kjære Per! Du forsvant så alt for brått. Du var så fantastisk snill og omsorgsfull, hadde aldri ett vondt ord å si om noen. Jeg føler meg heldig som fikk kjenne deg som din svigersønn, skrukompanjong, far, bestefar og venn. Du et dypt savnet og vil for alltid være i mitt hjerte..

Per kom inn i mitt liv i 1986. Jeg ble da av Svein Elmer (daglig leder av Øybuss) spurt om å bli trafikksjef i Øybuss. Jeg var en ung gutt som var spent på hva som ventet. En av sjåførene kalte meg for "guttungen". Per tok meg imidlertid i mot som en "bror". Han backet meg opp og ga meg den selvtillit jeg trengte for å gå inn i dette ukjente. Det var bl.a. Per som ga meg trygghet på at jeg ville komme til å klare dette. Det var også han som selv sto for mye av det vi sammen fikk til. Per var svært opptatt av nytenking og likte spesielt nye dataløsninger. Det kunne av og til medføre at han spurte meg om å kjøpe det ene og andre "nye" innfor dette feltet. En dag kom han til meg og sa; "Jon, nå må vi kjøpe noe som heter internett..." Jeg tenkte at dette også hadde noe med hans interesse for nye ting å gjøre, men at vi i Øybuss ikke trengte slik "nymotens" greie. Vi skulle jo bare kjøre rundt på øyene med noen busser...Lite visste vi om at dette om noen år kom til å overta det meste innenfor samfunnet. Men sånn var Per. han var nysgjerrig på det nye. I tillegg opplevde jeg Per som redelig og alltid til å stole på. Dessuten var han alltid bli og jovial. Takk igjen Per - for alt vi fikk ha sammen i Øybuss. Jeg kommer aldri til å glemme tiden i Øybuss og deg. Hvil i Guds fred, kjære venn. Jon Gjelstad

Kjære Per
Tusen tak k for at du tok meg imot som en selvfølge da vi dumpet inn i livet deres, du tok jobben som bonus onkel på største alvor.
De senere årene var det mindre kontakt vi hadde, men i ungdomstiden stod du støtt ved siden av oss alle sammen.
De siste årene var det alltid koselig å få noen ord med deg når vi var på Tjøme.
Du hadde alltid ett smil på lur, gode forslag og en enorm kunnskap.
Du forlot oss så altfor brått og savnet er stort. Til deg blir det på mange måter vanskelig å si hvil i fred..... Du var aldri en som satt mye i ro, du hadde alltid mye å gjøre og puslet stadig med noe, jeg tror du nå hjelper vår herre med alt som trengs og er raskt blitt en vaktmester. Men likevel, Hvil i fred .
Tankene er hos Torill og ungene som brått mistet deg.