Kjære Ann Lisbeth 💝 Tusen takk for alle årene jeg fikk kjenne deg, det ble mange fine ord ️ Annenhver uke kom jeg fast til deg og alle de gode samtalene våre vil jeg bære med meg i hjertet mitt ️ Godt pakket inn med mange gode minner 💝 Du brydde deg så inderlig og det rørte meg dypt og det var også så interresant å høre på alle historiene du fortalte meg fra ditt liv helt frem til det siste. Vi snakket om alt mulig og jeg elsket å høre på deg og visste du likte så godt å høre på meg og. Det betydde mye og du var som en bestemor for meg ️ Du vil aldri bli glemt . For alltid glad i deg 🥰
Kjære mamma takk for gode minner jeg og Stian var oppe å satt hos deg 3 timer før du sovnet inn takk for alt jeg savner deg masse
Ann Lisbeth!
Er så glad jeg fikk treffe deg en siste gang «like før det var like etter». Ditt sprudlende humør og din smittende og inspirerende latter helt til det siste vil jeg aldri glemme. Takk og hvil i fred️❤️.
Takk fine Ann-Lisbeth️ for herlige stunder med masse latter og morsomme pratestunder! Det har vært tunge stunder også, men vi kom oss gjennom. Nå er det nok en tung stund, men denne gangen uten deg,, for nå er det deg vi sørger over. Vi sitter igjen med en tom stol, men om en stund strømmer alle de herlige minnene på️
Tusen takk for gode og morsomme minner helt til siste uke Ann Lisbeth, takk for at jeg gikk bli kjent md deg. Hvil i fred
Takk for mange gode minner i mer enn 50 år. Mye latter helt til siste slutt. Sov godt kjære Ann Lisbeth
Så klarte ikke latteren og humoren hennes lenger å overvinne kampen mot kreften. Men Ann Lisbeth kjempet lenge. Så og si hele veien ble hun ledsaget av et smittende humør. Og latter. Hun ba meg gang på gang fortelle historier fra den gang vi var unge og oppover. Og for hver historie lo hun. En lang og trillende latter. Det var aldri vanskelig å besøke Ann Lisbeth. Selv ikke på slutten av livet på Hogsnes Pleiehjem. Jo, forresten,- da jeg besøkte henne sist fredag, sa hun: "Helge, jeg er så syk. Jeg orker ikke mer. Du må gå. Vær så snill, -jeg gir opp nå. Ha det godt, vennen min!" Ja, så lukket jeg døren til rommet hennes, da! Det var tungt. Jeg husket plutselig teksten til " Eg ser " av Eidsvåg der jeg forlot Hogsnes Helsehus. Ann Lisbeth hadde mange venner fordi hun framsto som ærlig og rettferdig. Og ikke minst full av humor. Og latter. Til Ann Lisbeth vil jeg viske: " Takk for deg!"