Det var bare oss, lekekameratene på Vollen hos Bestemor - «Mor» som du kalte henne. Thore var jo så altfor stor for oss småbarna og de ordentlige småbarna kom jo ikke før seks år senere. Så der var vi ved kjøkkenbordet til mor hvor vi pusset sølvtøy og spiste vafler, oppe i åsen hvor vi kunne høre mors fantastiske stemme synge opera-arier og i hønsegården hvor vi luket «hønsegrass». Herlige dager, sol og sommer, men alltid den lille skyggen: Når kommer mamma Signy hjem? Som du ventet og ventet .......og så ga du opp.
Takk for alle gode møter og alle gode minner. Du var en kjernekar. Hvil i fred.