Pierre Arne Mathiesen

Kjære svigerfar! Du var 75 år gammel og tenåringspappa første gang jeg møtte deg, og hadde allerede da store utfordringer med helsa. En eneste gang gikk vi en tur sammen, - en nydelig tur på Tjøme. Etter den var du sliten og hadde vondt i beina. Da du satte deg i en stol hjemme, sa jeg at du skulle fått deg en bedre stol som du kunne regulere med automatikk. Da så du på meg med glimt i øyet og sa: «Nei, er du gal!?Hva skulle jeg DA ha å klage på?» Galgenhumoren var aldri langt unna!

I de seksten åra jeg har kjent deg har du vært prega av helseproblemer, og du blei etterhvert mindre og mindre mobil. Du var hjemme hos oss i Hokksund noen ganger, på julefeiring, i bryllup og vanlige sommerbesøk, men det var en sorg at du aldri kom deg til hytta vår. Det var alltid hyggelig å være sammen med deg, - du var en kunnskapsrik, reflektert og underfundig svigerfar som var glad i ordspill og verbal humor, og vi hadde mange fine samtaler, både muntre og alvorsprega. Sorgen over å ha mista en sønn var du alltid åpen om, - en god rollemodell for dagens unge menn, som sies å snakke for lite om følelser og mental helse.

Du satte pris på besøk og telefonsamtaler, og med ti mil imellom oss og hektiske hverdager blei det dessverre sjeldnere enn det burde.
Heldigvis stakk vi innom deg mandagen før du ble så akutt dårlig. Da var du sliten, og det ble et kort besøk, men vi avtalte at vi skulle komme snart tilbake, og da ville du at vi skulle ha med honningmelon.

Det var vemodig å oppleve at det gikk mot slutten, men godt å vite at du ikke har det vondt mer. Du etterlater seg seks flotte og aldeles forskjellige barn med en aldersforskjell på nesten førti år. I tillegg var du bestefar til sju og oldefar til ni, og det kommer sikkert enda flere av dem i årene som kommer. Nå samarbeider barna dine godt om det praktiske, og jeg veit at du ville vært glad for å vite det.

Mange kan kanskje tenke at det er synd at jeg aldri møtte Pierre da han var på topp, men jeg syns det er godt å kjenne at jeg var glad i deg akkurat sånn du var, - ikke som den du hadde vært. Du har satt spor etter deg i verden, og i dem gror det frodig!

Takk for alle gode minner, Pierre! ️