Minneord for Per Olav Evjen –30.10.2025

Fra Anita og Elisabeth

Tusen takk til alle som har kommet for å minnes vår kjære pappa.
For dere var han bror, svoger, onkel, morfar, arbeidskamerat, barndomsvenn, treningskompis eller nabo.
For oss var han pappa – og det var i den rollen han virkelig strålte.
Det sies at «kvaliteten på relasjonene dine avgjør kvaliteten på livet ditt».
Og fordi pappa hadde sterke og gode relasjoner til de rundt seg, levde han et rikt liv. Han var lojal, trygg og beskyttende – og tok alltid vare på dem han hadde kjær.

Det lærte han nok hjemmefra.
I barndomshjemmet med Mathias og Karen og sine to yngre søstre, Gerd og Eva.

Vår farfar Mathias dyrket epler, pærer og kirsebær i en stor frukthage i tillegg til jobben på bryggeriet og senere på Jarlsø. Farmor Karen var hjemmeværende til pappa var 13 år – og begge skapte et varmt og trygt hjem.
De kom begge fra Vestlandet. Det vestlandske blodet var noe pappa alltid var stolt av derav mente kvaliteter som seig, nøysom og arbeidsom kom fra.
Han fortalte at det ikke var overflod hjemme, men alltid kjærlighet. Den fineste bursdagsgaven han fikk som barn var boka Robinson Crusoe og en brukt dress faren hadde kjøpt av en arbeidskollega – og best av alt: i lommen lå fem kroner!


Du møtte mamma for over 63 år siden, og det ble dere for livet, til mamma gikk bort for fire år siden.
Mange spurte hva som var hemmeligheten bak deres lange og lykkelige samliv.
Pappa svarte alltid: «Vi blir alltid enige vi – bare jeg gir meg.»
Dere hadde et samliv som var trygt, nært og fullt av latter.
Dere utfylte hverandre – mamma var estetikeren, du var praktikeren. Sammen ble dere gullstandarden for et ektepar. Men dere var også hverandres beste venner, kjærestepar og et fantastisk arbeidslag.
Dere har løftet og støttet hverandre, trøstet og ledd, og skapt den harmonien i familien som vi er så takknemlige for.

Men det er som pappa vi kjenner deg best.
Du perfeksjonerte rollen som snill, rolig, tydelig og leken pappa.
I det ordinære ved å være pappa, var du helt ekstraordinær.
Det du brydde deg om, forsvarte du med alt du hadde.
Du hadde en enkel oppdragerfilosofi: «Du kan aldri gi for mye kjærlighet.»
Du presset oss aldri til noe – ikke til karakterer, idrett eller karriere.
Du mente motivasjon måtte komme innenfra.
Men du støttet oss alltid, enten det var å være med på håndballkamper eller hente Elisabeth på utallige treninger i Tønsberg svømmehall.
Vi kan nesten ikke huske at du noen gang ble ordentlig sint.
Men du kunne bli skuffet – og det var verre.
Det blikket sa alt.
Du holdt alltid hjemmet åpent og inkluderende, og du var genuint interessert i vennene våre.

Pappa har 6 barnebarn, som han var veldig glad i og stolte over. Han fylte rollen som morfar som vår egen farfar, som var nær og veldig opptatt av barnebarna. Og bygde individuelle relasjoner med dem. Eirik flyttet inn i kjelleren i seks måneder. Han dro på besøk til Håkon og Peder når de var studenter i Polen og Malta. Nora rygget med rompen først inn i stuen når hun så morfar, for å sikre en plass på fanget. Oskar byde du et helikopter til, i full størrelse for en seks -åring og Vetle lærte du å svømme, etter 300 timer i vannet.

Morfar lurte på hvordan det gikk med barnebarna og tok ofte turen fra Tønsberg enten for å være barnevakt eller bare komme på besøk. Som storfamilie har vi vært mye sammen. Vi vet at alle barnebarna er veldig glade i morfar og at han er veldig glade i dem. En morfar å se opp til og som var kjernen vi navigerte mot alle sammen.

Jeg tror nesten alle i dette rom har hatt besøk av pappa med verktøykassen sin. Han var selvlært tusenkunstner. Han fant løsninger på det meste, og slurvet ikke. Det var skikkelig jobb, og noen ganger helt genialt.

Vi kunne jo nyte godt av alle dine talenter pluss at du var villig til å hjelpe oss med alt. De stakkars svigersønnene dine kom jo lett i skyggen av det, og ingen av oss kunne se på et problem hjemme og slapp ikke til Vegard eller Trond før vi hadde konsultert pappa først.

Så hadde du også noen sære særtrekk – som gjorde deg bare mer gøy og litt irriterende.
Stilsansen din, for eksempel. Komfort trumfet alltid stil. Som en høy mann på 187 cm var du ofte kald på bena – så ullsokker og plastsandaler til dress ble en klassiker.
Og høreapparatet – du brukte det helst til å høre P1+ på full styrke.
At det samtidig gjorde det vanskelig å høre resten av oss, var du ikke så opptatt av.
Du var sta, noen ganger på grensen til vrang. I «pre-Google»-tider måtte vi hente leksikonet for å bevise at du tok feil og vi hadde rett – men selv da var du ikke helt overbevist. Vi lærte å argumentere hardt.

Du hadde en enkel livsfilosofi – nemlig en urokkelig tro på at det meste kunne kureres med Vademecum, søvn, badstue og et varmt bad.
Var det skikkelige basilusker på gang, kunne du ta en akevitt – men måtehold i alt. Du sa alltid: «Ta det som trening.» Og: «Trening er ferskvare – det må gjøres hver dag.»

Det gjorde du tre morgener i uka i Tønsberg svømmehall, gjennom tiår etter tiår.
Der var det både fellesskap og vennskap – og etter hvert mer badstu enn svømming, men like viktig.
Helt til det siste levde du som du alltid hadde gjort.
Du gikk turer, reiste, svømte, lo og levde.

Jeg vet ikke om det var Robinson Crusoe boka eller de svært kortreiste sommerferiene deres til Karlsvika der dere passet laksenoten til din bestefar som gjorde deg så sulten på å komme ut – å reise. Første stopp ble Venezuela som 15 åring, og senere jobb/bryllupsreisen med mamma der dere besøkte over 20 land – så fortsatte du bare å reise. Noen reiser var spesielle som å seile på elvene fra Arkhangelsk til St. Petersburg, andre imponerende der du gikk alene fra Oslo til Trondheim eller hele pilgrimsleden i Spania, Frankrike og Portugal. Til også vel ambisiøse turer som på cruice i to Sør-Afrika-måneder som 82 åring
Det sier alt om deg.

Du levde etter ditt eget motto:
En dag skal vi dø – men alle andre dager skal vi leve.
Og det gjorde du.

De siste ukene ble vanskelige.
Du ble syk, og etter et kort sykeleie orket ikke kroppen mer.
Men de 83 årene og 11 månedene før det – de levde du til fulle.
Pappa, du har vært vår trygghet, vår støtte og vår læremester.
Du har lært oss å være lojal og beskyttende over familiene våre.
Du har lært bort de viktige tingene i livet. At i familien vår hentet vi styrke og identitet.


Du har vist oss hva det betyr å være et godt menneske, da må du dele raust på kjærligheten.
Nå er du og mamma sammen igjen – og det gir oss trøst.
Men savnet etter deg vil alltid være der.
Du vil alltid være med oss – i latteren, i turene, i svømmetakene, og i minnene. Nå skal vi bruke alt du har lært oss å bære det videre – i hvordan vi lever og
hvordan vi møter verden.

Takk for alt du var for oss.

Vi elsker deg, pappa.

30. oktober 2025. Søndre Slagen kirke. Begravelse Per Olav Evjen.

Vi er i dag samlet for å ta et siste farvel med vår kjære Per. Per Olav Evjen ble født 14. november 1941 i Rønningen. Hans foreldre var Mathias og Karen Evjen. Mathias og Karen fikk tre barn, Per Olav var eldst, og hans to søstre Gerd og Eva født i 1943 og 1945.
Mathias var lagfører i motstandsbevegelsen og mange kvelder og netter var han var ute på oppdrag. I hønsehuset på tunet var det gjemt en radio.
Per gikk på Presterød skole, i gutteklasse seks dager i uken. Frøken Berland gjorde det klart at han var ikke hennes favoritt, det er hennes skyld at han fikk så lange ører. Etter folkeskolen gikk det videre til framhaldsskolen på Husvik og der var det jenter!
Fra 1. april 1957 til 1. mai 1958 dro han til sjøs og seilte med turbintankeren «Beaufort», var dekksgutt og senere jungmann. Han dro ut liten og tykk, men kom tilbake lang og tynn. Når han kom tilbake startet han på mekanisk avdeling i Tønsberg yrkesskole. Året etter ble det elektrisk avdeling på samme skole.
Sommeren 1960 startet han som lærling hos Moers Elektriske forretning. I april 1961 dro han til militæret, på Rekruttskole på Gardermoen, og gjorde tjenesten på luftforsvarets våpentekniske skole på Lista. Korporal har bestått våpenmekanikerkurset. Etter militæret fortsatte han lærlingetiden og fullførte i april 1963. Etter lærlingetiden begynte Per å jobbe hos Moers Elektriske forretning som elektriker.
Et halvt år senere var Per på Sjøormen. Der var også en jente som han bøy opp i dans. Hun hadde på seg stiletter, brunt selvsydd skjørt, matchende genser og kort hår. Han var i røykjakke, spisse sko, trange bukser og hår med velfrisert lugg. Ryktene sier at han var en god danser og hadde gått på danseskole. Hun rørte seg som gaselle på dansegulvet. Gnisten var tent fra første dans! De fant i hverandre sitt livsfølge.
Per forlovet seg etter seks måneder, kameratene sa at det var fordi Kari ikke fikk overnatte på Vallø før de var forlovet, så det tok 6 mnd. Per og Kari ble gift 28. mai 1966 på Hella på Nøtterøy.
Etter vielsen flyttet de inn i eget hus på Ringshaug, som han kjøpte av sin kjære farfar. De fikk knapt gjort seg husvarme før de pakket for å reise ut i verden.
De mønstret på bilbåten Ferngrov, 2 måneder etter bryllupet. De fraktet 1500 folkevogner til USA i nesten 2 år og var innom 20 land på veien. Kari som messepike og Per som elektriker. De hadde også Gerd, hans søster og hennes mann, Erik, på samme båt.
I havn i Vancouver oppdaget de at barn var på vei, og sa opp stillingene for å returnere hjem. Anita ble født 9. september 1968.
I land begynte Per igjen hos Moers og året etter startet han på 3 årig elektroteknisk linje i tillegg til jobben. Han ble utskrevet i 1972 og begynte å jobbe på installasjonsavdelingen hos EGA AS på Økern, så han flyttet til Oslo, men Kari og Anita ble igjen hjemme. De kom etter i 1973 og de flyttet sammen til Manglerud i Oslo, der han hadde sin søster Eva i samme gate. Per gikk da på Handelsskolen, i tillegg til jobb, og ble utskrevet som elektroingeniør i 1973.
Per og Kari hadde mistet sønnen i dødfødsel i april 1971. Det var for begge en stor sorg. Elisabeth ble så født 22. januar 1975. De sto ikke stille ved det, for samme år bygde de seg en hytte.
Men da hadde de flyttet hjem til Tønsberg. Kari lenget mer og mer hjem, var lei å stå i kø på E18, savnet famille, venner. Sommerferiene i Tønsberg var ikke nok.
Per jobbet hos EGA med installasjonstegninger og anbudsprosesser og pendlet da til Bamble.
Per og Kari sto ikke stille. De hadde alltid noen prosjekter i gang. De var et fantastisk arbeidslag. Hus og hytte ble pusset opp, deres egen i Eggedal og ofte dugnader på Langesand i Risør. I 1979 kjøpte de huset i Hvitveisstien 6, de bygde om hele huset og pusset opp. De har også pusset opp for barn og barnebarn.
I 1978 ble Per inspektør hos Sem elektriske verk. Der jobbet han til 1985 da han ble Supervisor i BP. Første året i Stavanger og deretter på Ula plattformen. Han var flink til å holde seg faglig oppdatert hele yrkeskarrieren. Han ble pensjonert i 2000.
Det ble ikke noen late dager som pensjonist. Han startet Evjen Elektrotjenester, jobbet med eiendomsprosjekter med sin svoger Øyvind, reiste og nøt friheten over å styre egen hverdag.
Per og Kari fikk 6 flotte barnebarn; Eirik, Håkon, Nora, Oskar, Peder og Vetle. Alle likte seg i snekkerboden på hytta med morfar. Han var snill, åpen for en prat, leken og kreativ.
Per var sprek. Morgensvømming og sommeren i vannet. Han ble lett engasjert. Tennis, golf, akvarellmaling, språkkurs og all slags kurs. Faglig kjent med det nyeste og villig til å lære nye ting. Reising var viktig og mange flotte pilegrimsreiser, innenlands og utenlands. Med Kari og alene, når hun måtte jobbe, for hun pensjonerte seg ikke før en 10 år etter ham.
I 2018 fikk Per hjerteinfarkt. Etter det hadde hjertet kun 30% kapasitet. Men så mye han fikk ut av de 30%! Gå- og fjellturer, svømming i alle år.
Kari døde brått og uventet 21. april 2021. Det var et stort savn, men han bearbeidet sorgen på en imponerende måte. Anitas og Elisabeths prosjekt ble at pappa ikke skulle være ensom.
I februar reiste Per og Elisabeth til Gran Canaria for siste gang, med lange fotturer hver dag. Han planla en ny tur. Men slik ble det ikke. En større reise ventet.
Fredag 17. oktober døde Per Evjen fra oss, på Sykehuset i Tønsberg, i en alder av 83 år.

Så trist å høre at Per har gått ut av tiden.
Alltid hyggelig når han kom innom meg for og hente grus på Taranrød.
Kondolerer til familien🌹

Det er ufattelig trist at onkel Per har gått ut av tiden. Jeg vil alltid huske ham som en varm og trygg person, og alltid med et lunt smil. Våre tanker er hos dere, Anita, Elisabeth med familie ❤️

Det er tungt å innse at min kjære svoger er gått bort. En handyman man alltid kunne få gode råd og hjelp fra. Du likte å få ting gjort, men du satte like stor pris på å nyte fritiden. Alltid positiv å blid, med stor omtanke for andre! Jeg vil alltid huske besøkene hos deg og Kari med glede, og alle besøkene på hytta i Eggedal. Hvil i fred.

Det var trist å høre at Per er gått bort, vi var jo sammen bare for en måneds tid siden. Vi vil savne vårt søskenbarn som holdt god kontakt med slekta på Nordmøre.. Vi har så mange gode minner om Per - en mann med smil og varme, mange interesser og stor omsorg for alle rundt seg.. Gode tanker til familien. Hilsen Bjarne og Eli på Eide

Morfar, jeg er så utrolig takknemlig for alle de fine stundene og gode samtalene vi har hatt sammen. Jeg har aldri møtt et menneske som var så snilt, omtenksomt og godhjertet som deg. Jeg er så heldig som fikk ha deg som morfar. Du vil alltid ha en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Takk Per, for alle hyggelige stunder sammen. Vi vil savne det koselige samværet på fjellet, enten det var aperitif i hytteveggen eller middager. Det ble også ski- og multeturer. Du var alltid så blid og positiv - og er dypt savnet.

Morfar - jeg vil savne deg. Du var alltid med på å leke, enten i vannet, når vi lagde olabil eller bygde lego. Du var snill og tålmodig, og kunne lære bort så mye i snekkerboden din på hytta. Og du var alltid med oss på ferie og de lengste turene i fjellet selv om du var gammel. Du savnet mormor og nå kan dere være sammen i himmelen. Du er den beste morfaren jeg kunne hatt. Klem Vetle 11 år

Morfaren min var et helt spesielt menneske. Jeg har aldri sett han sur, bare smilende og glad. Han hadde alltid tid til oss barnebarn, og var et sosialt menneske som alle likte . Jeg er ekstremt takknemlig for alle minnene vi har sammen.

En bedre morfar skal man lete lenge etter. Du var en sånn type person som bare gjorde alt litt bedre – med ditt gode humør, nærvær, omsorg og omtenksomhet. God tvers igjennom. Du har alltid vært der og det var alltid så hyggelig å se deg. Du var aktiv og engasjert, og jeg var heldig som fikk dele så mange fine øyeblikk med deg. Blant annet alle feriene på hytta i Eggedal, bygging av olabil og skøytebane som barn, og turen vår til Gran Canaria. I tillegg alle samtalene over en skål med iskrem - noe av det beste vi begge vet. Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt morfar. Hvil i fred

Kjære spreke Onkel Per. Takk for alle de fine minnene jeg har fra barndommen der du har vært til stede. Du har vært en jeg har sett opp til på flere måter. Blant annet da jeg skulle lære meg å svømme på hytta i Risør og gå på ski på hytta i Eggedal. Din positive innstilling smittet lett over på meg. Du har alltid sett lyst på livet, og funnet glede i fysisk aktivitet selv om du ble eldre. Jeg håper at jeg blir like sprek som deg den dagen jeg blir pensjonist. Hvil i fred. Klem fra Sondre

En tidligere god venn og arbeidskollega er gått ut av tiden . Det var med sorg jeg mottok budskapet om Per sin død . Han var nabo med oss på Brekke i mange år og vi hadde mange gode samtaler på turer i skogen der . Per var en hedersmann , redelig og rettferdig på alle vis , jeg takker for tiden vi kjente hverandre ! Jeg lyser med dette fred over hans gode minne .

En hedersmann har gått bort, men minnene lever. Vi var heldige som hadde deg som venn. Takk Per for vennskap og hygge gjennom nesten 50 år som hyttenaboer.

Kjære Per,
Tusen takk for alle de gode minnene, for gode samtaler, kloke råd og for at jeg fikk være en del av livet ditt. Det er jeg evig takknemlig for. Du var en hedersmann – raus, trygg og til stede – og du etterlater et stort tomrom. Du vil bli dypt savnet, men minnene om deg vil leve videre i oss

Takk for alle gode minner Per, hvil i fred

Morfar – du har alltid vært så snill, positiv og omsorgsfull. Du delte så mange spennende historier fra livet ditt, og jeg er så takknemlig for at nettopp du var morfaren min. Takk for alle gode minner. Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.
Hvil i fred.

Vi har med stor sorg mottatt budskapet om at du ikke lenger er blandt oss. Bare for litt over en måneds tid deltok du på søskenbarntreffet vårt på Sjusjøen.
Det var så koselig for oss alle, der du deltok i samtalene og som alltid like interessert i slekta på morsdag di.
Takk for alle gode minner, kjære Per. ❤️
Hilsen Åshild og Per Olav

Takk for gode minner❤️

En god venn og hedersmann har gått bort! Hvil i fred! 🕯️❤️

Du vil bli dypt savnet, min kjære svoger Per! Jeg tar med gode minner videre!

Kjære, kjære Per, - du blir dypt og inderlig savnet og turer til fjells blir ikke det samme uten deg.