Først i dag fikk jeg vite at du hadde gått bort. Og det var utrolig trist å høre.
Takk for fine år på Hvasser barneskole. Du var en lærer man ikke glemmer.
Hvil i fred ❤️

Den flotteste og beste lærer jeg noen gang har hatt! Tusen takk for alt du lærte bort, alle halvsprø påfunn du gjorde i timene, takk for at vi kunne leke oss igjennom timene dine med "Larseleken", takk for spilling av kort Spardame og Bridge, lite visste jeg at det vi gjorde da var ett ledd i å lære oss fagene på en kul måte. Skulle ønske at dagens undervisning var like god som den du gav.. Hvil i fred.

Takk for gode minner🌹

Takk for årene på Hvasser skole, som lærer for mine barn, Ingar og Mona. Og ikke minst, turen på leirskole på fjellet, hvor jeg fikk være med.

Takk for gode minner, spesielt alle friminutt med ballspill på Hvasser skole, du var alltid med🙏.

Hvil i fred Tore

Tore! For en fin fyr! Tusen takk for at du var så trygg, klok, morsom og god bestefar for Liam hele veien❤️

Tusen takk for alt du var og alt du ga meg som min lærer på Hvasser skole. Dine læresetninger fra norsktimen lever og læres videre til neste generasjon. Takk🌸

Minneord om pappa

Forrige lørdag mistet vi vår kjære pappa, morfar, farfar, bonusbestefar og venn.
Det kjennes stille på en måte som ikke helt lar seg beskrive.

Pappa var et menneske som aldri ville være til bry – men som alltid var der.
Han hadde et lurt smil på lur, et smil som rommet både varme, humor og en trygghet som smittet over på alle rundt ham.

Han var en pappa som brydde seg – stille, stødig og ekte.
En morfar og farfar som gjerne samlet familien rundt kortspill, latter og små øyeblikk som ble til store minner. Og når han var sammen med barna, kunne han med glimt i øyet si: «Skal vi tegne hele dagen?» Det var så typisk ham – en enkel setning full av nærhet, tid og ekte tilstedeværelse.

Kristina var pappas store kjærlighet. Sammen hadde de et forhold bygget på både trygghet og frihet – de ga hverandre rom til å være seg selv, og støtte når det trengtes. Vi er så takknemlige for at de fant hverandre, og for tryggheten og gleden de fikk dele. Det var godt å se dem sammen.

Han var også bonusbestefar – og kompis. En sånn voksen barn søker til, og som ungdommer fortsatt vil sitte og prate med. Det sier mye om hvem han var.

Mange vil også huske ham som læreren på Hvasser skole.
Han var en helt spesiell lærer – kreativ, leken og med sine helt egne måter å lære bort på. Timene hans var aldri kjedelige. Det kan vi, barna hans, skrive under på – vi «måtte» jo ha ham som lærer selv. Heldigvis. For gjennom ham lærte vi ikke bare fag, men også nysgjerrighet, varme og det å se hver enkelt.

Vi savner ham enormt.
Samtidig er vi uendelig takknemlige for alt han var for oss – for tryggheten, humoren, roen og kjærligheten.

Pappa satte spor. I oss. I barna. I elevene sine.
Og i alle som fikk oppleve det lure smilet hans.

Hvil i fred

Hvil i fred