Ufattelig trist. Takk for mange gode minner og hyggelige lag. Våre tanker er med familien i sorgen 🌹

Hei, Øyvind

Det føles riktig å si «hei»; Du står nemlig så levende fram for oss ennå. At du ikke er med oss lenger er fortsatt uvirkelig og vi får ta tiden til hjelp for å fordøye dette.

Det er noen år nå siden vi møttes, du og Kristin og Ingrun og jeg, både i Tønsberg og på Tustna. Sentralt i minnene står båtturen ut til Verdens ende, og da Sonja følte at hun måtte hilse på da vi møttes i leia…

Våren og sommeren skulle vi i fellesskap jobbe på hus og hage i Landskronaveien 308, men nå får vel Renate, Eirik, Kristina, Kristin, Ingrun og jeg legge oss i selen for å nå det målet vi skulle jobbe mot.

Vi får dessverre ikke anledning til å delta i bisettelsen, men vi vil være der i tankene.

Hvil i fred, Øyvind

Ingrun og Ola

Takk for alle gode minner fra Moholt tiden og frem til I dag Øyvind.

En bestevenn har plutselig og uventet gått bort. Kun få dager etter siste kontakt. Fra første treff for nær 47 år siden har vi hatt en umistelig studieperiode i Trondheim hvor vi delte hybelkjøkken på Moholt, mange ferier, og turer, årlige treff og utallige telefonsamtaler. Alltid full av humør og gode historier, Øyvind vil bli savnet av veldig mange. Hvil i fred!

Takk for alle gode minner, både hjemme og fra familieturer til fjerne og nære strøk - der du var selvskreven reiseleder. Alltid positiv, handlekraftig og med gode historier på lur. Det er ufattelig trist at du er borte og vi tenker så mye på dere Ida, Eirik og Inger Kristin.

Takk for alle gode minner. Søndag for snart to uker siden var dere hjemme hos oss, og uken etter fikk vi den ufattelige beskjeden om at du ikke var mer. Vi minnes deg som den flotte mannen du var, full av humor og liv. Derfor er det ikke til å forstå at nå er du ikke mer. Kondolerer til familien.

Ufattelig trist. Varme tanker til dere alle ❤️

Du vil bli dypt savnet🌹!

Takk for gode samtaler ved morgenkaffen. Savnet blir stort ♥️

Kjære Øyvind,

Det føles fortsatt uvirkelig at du ikke er her lenger.

Vi hadde hørt mye om hverandre gjennom årene, lenge før vi faktisk møttes. Da Renate og Eirik kjøpte sitt første hus i fjor sommer, et oppussingsprosjekt som trengte både tid, krefter og pågangsmot, fikk vi endelig anledning til å bli kjent.

Det som startet som praktisk samarbeid, ble raskt noe mer. Mens Renate og Eirik sto i den mest sårbare og samtidig vakreste tiden i livet, med Elias som meldte sin ankomst tidligere enn ventet, sto vi igjen i huset og gjorde det så klart som vi bare kunne til de skulle komme hjem.

Vi løste små og store utfordringer sammen. Vi bar materialer, diskuterte hvilke lister vi skulle gå for rundt vinduene og andre løsninger i huset, handlet byggevarer og fant praktiske svar på det meste som måtte fikses. Tiden fløy. Lunsjene rundt et bord dekket av oppussingsstøv og tegninger ble like viktige som selve arbeidet. Samtalene handlet ikke bare om hus, men om livet, verden og det som betyr noe.

Vi oppdaget raskt at vi var enige om det aller meste. Og at familien er det viktigste vi har.

Du kjørte halvannen time hjem etter lange dager, noen ganger litt senere enn planlagt, fordi vi hadde kost oss så mye med arbeidet og praten. Det sier noe om deg, om engasjementet, lojaliteten og gleden du fant i å bidra.

På den korte tiden vi fikk sammen, rakk vi å bli godt kjent og skape minner jeg setter stor pris på. Det føltes egentlig som om vi hadde kjent hverandre lenge, etter alle årene vi hadde hørt så mye om hverandre.

Du var en stødig, raus og handlekraftig mann, en far og svigerfar som stilte opp når det virkelig gjaldt.

Takk for samarbeidet, samtalene og latteren.

Du vil bli savnet.

Kjære dere og kondolerer igjen. Det er sjokk at Øyvind er borte så brått og vi sitter igjen massevis av gode minner om en humørfylt og dyktig kjernekar. Han vil bli savnet av så mange, men arbeidsdagene vil forsterke savet for min Øyvind - Takk for alt det gode fellesskapet og samværet - og varme styrkeklemmer til Kristin og tapet du lider♥️🌹