Kirsten ble født i Mulstrup, Danmark den 23.05 i 1940. Her bodde hun sammen med sin mor Ruth, Far Hakon , søster Karin og bror Leif. Hun flyttet til Norge da hun var 21 år. På Røros traff hun Egil og de fikk to barn, Hakon og Eva. Kirsten var en driftig og engasjert dame, og etablerte flere butikker på Røros. Barnemagasinet, Rød & Blå og Potteriet. På Røros var hun også aktiv i Handelstanden og i politikken. Kirsten var glad i naturen og hadde mange flotte turer på fjellet sammen med familien og venner på Røros.
Kirsten fikk etter hvert to svigerbarn Unni og Lars, som hun fikk et godt forhold til. Hun fikk også fire barnebarn, Vilde, Ådne, Eirin og Eline. Barnebarna betydde svært mye for henne, og på tross av geografiske avstander hadde hun et fantastisk godt og nært forhold til alle sammen.
I 2001 flyttet Kirsten til Husøy. Med et stort hjerte og omsorg for andre mennesker ble hun medlem av flere frivillige organisasjoner. Hun arbeidet både for Kirkens SOS, Kirkens Bymisjon, Blåkors, Frivillighetssentralen på Nøtterøy og for Kreftforeningen.
Kirsten var også veldig glad i å reise og å oppleve nye steder. Hun besøkte barnehjem i Guatemala, var reiseleder i Spania, var på pilegrimstur i Frankrike, forsøkt seg på Kilimanjaro, reiste på turer til Tunis, Malawi og Bali, for å nevne noen. Noen turer med familie, noen med gode venner og noen alene.
Kirsten var et menneske som var svært opptatt og engasjert i menneskene rundt seg. Hun var en drømmer, glad i livet, kunnskapsrik og dyp. Hun har skrevet memoarer om sitt liv, og dette diktet av Kahlil Gibran sto på den første siden i boka.
<br />
Når jeg er borte, gråt litt over meg.
Tenk på meg av og til, men ikke for ofte.
Tenk på meg slik jeg var i lykkelige stunder i livet.
Fremkall minnene, men ikke for lenge.
Når du lever, skal dine tanker være i livet.
Kirsten ble født i Mulstrup, Danmark den 23.05 i 1940. Her bodde hun sammen med sin mor Ruth, Far Hakon , søster Karin og bror Leif. Hun flyttet til Norge da hun var 21 år. På Røros traff hun Egil og de fikk to barn, Hakon og Eva. Kirsten var en driftig og engasjert dame, og etablerte flere butikker på Røros. Barnemagasinet, Rød & Blå og Potteriet. På Røros var hun også aktiv i Handelstanden og i politikken. Kirsten var glad i naturen og hadde mange flotte turer på fjellet sammen med familien og venner på Røros.
Kirsten fikk etter hvert to svigerbarn Unni og Lars, som hun fikk et godt forhold til. Hun fikk også fire barnebarn, Vilde, Ådne, Eirin og Eline. Barnebarna betydde svært mye for henne, og på tross av geografiske avstander hadde hun et fantastisk godt og nært forhold til alle sammen.
I 2001 flyttet Kirsten til Husøy. Med et stort hjerte og omsorg for andre mennesker ble hun medlem av flere frivillige organisasjoner. Hun arbeidet både for Kirkens SOS, Kirkens Bymisjon, Blåkors, Frivillighetssentralen på Nøtterøy og for Kreftforeningen.
Kirsten var også veldig glad i å reise og å oppleve nye steder. Hun besøkte barnehjem i Guatemala, var reiseleder i Spania, var på pilegrimstur i Frankrike, forsøkt seg på Kilimanjaro, reiste på turer til Tunis, Malawi og Bali, for å nevne noen. Noen turer med familie, noen med gode venner og noen alene.
Kirsten var et menneske som var svært opptatt og engasjert i menneskene rundt seg. Hun var en drømmer, glad i livet, kunnskapsrik og dyp. Hun har skrevet memoarer om sitt liv, og dette diktet av Kahlil Gibran sto på den første siden i boka.
<br />
Når jeg er borte, gråt litt over meg.
Tenk på meg av og til, men ikke for ofte.
Tenk på meg slik jeg var i lykkelige stunder i livet.
Fremkall minnene, men ikke for lenge.
Når du lever, skal dine tanker være i livet.
Om vår kjære Kirsten
Kirsten ble født i Mulstrup, Danmark den 23.05 i 1940. Her bodde hun sammen med sin mor Ruth, Far Hakon , søster Karin og bror Leif. Hun flyttet til Norge da hun var 21 år. På Røros traff hun Egil og de fikk to barn, Hakon og Eva. Kirsten var en driftig og engasjert dame, og etablerte flere butikker på Røros. Barnemagasinet, Rød & Blå og Potteriet. På Røros var hun også aktiv i Handelstanden og i politikken. Kirsten var glad i naturen og hadde mange flotte turer på fjellet sammen med familien og venner på Røros.
Kirsten fikk etter hvert to svigerbarn Unni og Lars, som hun fikk et godt forhold til. Hun fikk også fire barnebarn, Vilde, Ådne, Eirin og Eline. Barnebarna betydde svært mye for henne, og på tross av geografiske avstander hadde hun et fantastisk godt og nært forhold til alle sammen.
I 2001 flyttet Kirsten til Husøy. Med et stort hjerte og omsorg for andre mennesker ble hun medlem av flere frivillige organisasjoner. Hun arbeidet både for Kirkens SOS, Kirkens Bymisjon, Blåkors, Frivillighetssentralen på Nøtterøy og for Kreftforeningen.
Kirsten var også veldig glad i å reise og å oppleve nye steder. Hun besøkte barnehjem i Guatemala, var reiseleder i Spania, var på pilegrimstur i Frankrike, forsøkt seg på Kilimanjaro, reiste på turer til Tunis, Malawi og Bali, for å nevne noen. Noen turer med familie, noen med gode venner og noen alene.
Kirsten var et menneske som var svært opptatt og engasjert i menneskene rundt seg. Hun var en drømmer, glad i livet, kunnskapsrik og dyp. Hun har skrevet memoarer om sitt liv, og dette diktet av Kahlil Gibran sto på den første siden i boka.
<br />
Når jeg er borte, gråt litt over meg.
Tenk på meg av og til, men ikke for ofte.
Tenk på meg slik jeg var i lykkelige stunder i livet.
Fremkall minnene, men ikke for lenge.
Når du lever, skal dine tanker være i livet.
Kirsten ble født i Mulstrup, Danmark den 23.05 i 1940. Her bodde hun sammen med sin mor Ruth, Far Hakon , søster Karin og bror Leif. Hun flyttet til Norge da hun var 21 år. På Røros traff hun Egil og de fikk to barn, Hakon og Eva. Kirsten var en driftig og engasjert dame, og etablerte flere butikker på Røros. Barnemagasinet, Rød & Blå og Potteriet. På Røros var hun også aktiv i Handelstanden og i politikken. Kirsten var glad i naturen og hadde mange flotte turer på fjellet sammen med familien og venner på Røros.
Kirsten fikk etter hvert to svigerbarn Unni og Lars, som hun fikk et godt forhold til. Hun fikk også fire barnebarn, Vilde, Ådne, Eirin og Eline. Barnebarna betydde svært mye for henne, og på tross av geografiske avstander hadde hun et fantastisk godt og nært forhold til alle sammen.
I 2001 flyttet Kirsten til Husøy. Med et stort hjerte og omsorg for andre mennesker ble hun medlem av flere frivillige organisasjoner. Hun arbeidet både for Kirkens SOS, Kirkens Bymisjon, Blåkors, Frivillighetssentralen på Nøtterøy og for Kreftforeningen.
Kirsten var også veldig glad i å reise og å oppleve nye steder. Hun besøkte barnehjem i Guatemala, var reiseleder i Spania, var på pilegrimstur i Frankrike, forsøkt seg på Kilimanjaro, reiste på turer til Tunis, Malawi og Bali, for å nevne noen. Noen turer med familie, noen med gode venner og noen alene.
Kirsten var et menneske som var svært opptatt og engasjert i menneskene rundt seg. Hun var en drømmer, glad i livet, kunnskapsrik og dyp. Hun har skrevet memoarer om sitt liv, og dette diktet av Kahlil Gibran sto på den første siden i boka.
<br />
Når jeg er borte, gråt litt over meg.
Tenk på meg av og til, men ikke for ofte.
Tenk på meg slik jeg var i lykkelige stunder i livet.
Fremkall minnene, men ikke for lenge.
Når du lever, skal dine tanker være i livet.
Kirstens minne er et LYST minne. Ditt gode vesen, positive ord, smil og munterhet lyser.
Den herlige latteren som ga gjenklang mellom husene her på "bruket".
Og over det hele, den store, store takknemligheten du bar på,- for livet, for barn og barnebarn,- for venner og medarbeidere.
Jeg takker for at jeg har fått være en del av ditt liv ❣️
Jeg minnes deg som ei blid, morsom, engasjert og arbeidsom dame fra tida På Potteriet! Vi har bursdag på samme dag og du rekker meg til rett under arma.
Takk for alle fine turer i inn og utland, Takk for alle kaffekopper, alle vinglass, alle hytteturer, alle golfturer, alle solnedganger og røde himler ved vannkanten, alle gåturer rundt øya m.m. Ikke minst ditt smil og alle hverdager. Du blir aldri glemt. Hvil i fred min kjære venninne. ❤️❤️❤️
en siste takk til min uendelig kjære søster,kirsten,du gikk alltid foran, du leste mine tanker,og visste at jeg ikke likte å være først,du støttet og ga omsorg.du tok tak når jeg ga meg, ditt strålende og varme smil lyste opp,du spurte alltid,når du ringte,hvordan går det,uansett hvordan du selv hadde det.du skapte glede og latter der du var.ingen er som du,elsket og dypt savnet.. takk for alt,
hvil i fred.
karin.
Til vår kjære gode, nydelige mamma. Takk for din uendelige kjærlighet, din omsorg, din trygghet, din for alltid urokkelige tro på oss. Takk for alt du gav. Er uendelig glad i deg, og du vil alltid minnes i kjærlighet.
Alltid andres ve og vel.
Aldri sparte du deg selv.
En inderlig takk fra dine kjære.
Din godhet og omsorg
vi i minnet vil bære.