Sommeren 2016 kom beskjeden. Du hadde blitt diagnostisert med kreft. En helt annen fremtid enn den vi så for oss åpenbarte seg. Vi skulle tilpasse oss en helt ny hverdag, nye rutiner og et nytt liv.
Vi har alltid vært en utrolig sammenknyttet familie og ingen ville blitt overrasket om vi sa at du var en enormt samlende kraft, den innflytelsen hadde du på mange. Du brydde deg så utrolig mye om oss og vi deg. Det kom veldig godt til syne da du fikk kreft. Du snakket sjelden om dine utfordringer og din kamp. Et eksempel på det var da du fikk en audiens med døden i August 2016, da du måtte hasteopereres. Så nær var du at vi ble tilkalt til sykehuset allerede den natten du ble operert, for å ta farvel. Du kjempet deg likevel igjennom og da du først åpnet øyelokkene og kunne prate med oss, var du mest interessert i hvordan vi hadde det. Selv, var du helt nedbrutt og hadde nettopp gått igjennom din største prøvelse så langt. Det er slik vi alltid har kjent deg og vil minnes deg. Det sier litt om deg som menneske. Selv ved siste slutt var det utrolig viktig for deg å bruke den energien du hadde igjen på oss.
Fra sengekanten, rett før huset mørknet de siste kveldene, brukte du dine siste krefter på å gi oss din god natt.
«God natt, jeg er glad i deg, Tom»
«God natt, jeg er glad i deg, Cathrine»
«God natt, jeg er glad i deg, Fredrik»
«God natt, jeg er glad i deg, Vebjørn»
Du har alltid kjempet for de du er glad i og vi er ekstremt takknemlig for at du ble mammaen vår.
Vår kjære umistelige, uerstattelige, fantastiske, rettferdige og hjertevarme mamma og ektefelle.
«God natt, vi er ufattelig glade i deg, Mamma»
Sommeren 2016 kom beskjeden. Du hadde blitt diagnostisert med kreft. En helt annen fremtid enn den vi så for oss åpenbarte seg. Vi skulle tilpasse oss en helt ny hverdag, nye rutiner og et nytt liv.
Vi har alltid vært en utrolig sammenknyttet familie og ingen ville blitt overrasket om vi sa at du var en enormt samlende kraft, den innflytelsen hadde du på mange. Du brydde deg så utrolig mye om oss og vi deg. Det kom veldig godt til syne da du fikk kreft. Du snakket sjelden om dine utfordringer og din kamp. Et eksempel på det var da du fikk en audiens med døden i August 2016, da du måtte hasteopereres. Så nær var du at vi ble tilkalt til sykehuset allerede den natten du ble operert, for å ta farvel. Du kjempet deg likevel igjennom og da du først åpnet øyelokkene og kunne prate med oss, var du mest interessert i hvordan vi hadde det. Selv, var du helt nedbrutt og hadde nettopp gått igjennom din største prøvelse så langt. Det er slik vi alltid har kjent deg og vil minnes deg. Det sier litt om deg som menneske. Selv ved siste slutt var det utrolig viktig for deg å bruke den energien du hadde igjen på oss.
Fra sengekanten, rett før huset mørknet de siste kveldene, brukte du dine siste krefter på å gi oss din god natt.
«God natt, jeg er glad i deg, Tom»
«God natt, jeg er glad i deg, Cathrine»
«God natt, jeg er glad i deg, Fredrik»
«God natt, jeg er glad i deg, Vebjørn»
Du har alltid kjempet for de du er glad i og vi er ekstremt takknemlig for at du ble mammaen vår.
Vår kjære umistelige, uerstattelige, fantastiske, rettferdige og hjertevarme mamma og ektefelle.
«God natt, vi er ufattelig glade i deg, Mamma»
Vår Mamma og Ektefelle
Sommeren 2016 kom beskjeden. Du hadde blitt diagnostisert med kreft. En helt annen fremtid enn den vi så for oss åpenbarte seg. Vi skulle tilpasse oss en helt ny hverdag, nye rutiner og et nytt liv.
Vi har alltid vært en utrolig sammenknyttet familie og ingen ville blitt overrasket om vi sa at du var en enormt samlende kraft, den innflytelsen hadde du på mange. Du brydde deg så utrolig mye om oss og vi deg. Det kom veldig godt til syne da du fikk kreft. Du snakket sjelden om dine utfordringer og din kamp. Et eksempel på det var da du fikk en audiens med døden i August 2016, da du måtte hasteopereres. Så nær var du at vi ble tilkalt til sykehuset allerede den natten du ble operert, for å ta farvel. Du kjempet deg likevel igjennom og da du først åpnet øyelokkene og kunne prate med oss, var du mest interessert i hvordan vi hadde det. Selv, var du helt nedbrutt og hadde nettopp gått igjennom din største prøvelse så langt. Det er slik vi alltid har kjent deg og vil minnes deg. Det sier litt om deg som menneske. Selv ved siste slutt var det utrolig viktig for deg å bruke den energien du hadde igjen på oss.
Fra sengekanten, rett før huset mørknet de siste kveldene, brukte du dine siste krefter på å gi oss din god natt.
«God natt, jeg er glad i deg, Tom»
«God natt, jeg er glad i deg, Cathrine»
«God natt, jeg er glad i deg, Fredrik»
«God natt, jeg er glad i deg, Vebjørn»
Du har alltid kjempet for de du er glad i og vi er ekstremt takknemlig for at du ble mammaen vår.
Vår kjære umistelige, uerstattelige, fantastiske, rettferdige og hjertevarme mamma og ektefelle.
«God natt, vi er ufattelig glade i deg, Mamma»
Sommeren 2016 kom beskjeden. Du hadde blitt diagnostisert med kreft. En helt annen fremtid enn den vi så for oss åpenbarte seg. Vi skulle tilpasse oss en helt ny hverdag, nye rutiner og et nytt liv.
Vi har alltid vært en utrolig sammenknyttet familie og ingen ville blitt overrasket om vi sa at du var en enormt samlende kraft, den innflytelsen hadde du på mange. Du brydde deg så utrolig mye om oss og vi deg. Det kom veldig godt til syne da du fikk kreft. Du snakket sjelden om dine utfordringer og din kamp. Et eksempel på det var da du fikk en audiens med døden i August 2016, da du måtte hasteopereres. Så nær var du at vi ble tilkalt til sykehuset allerede den natten du ble operert, for å ta farvel. Du kjempet deg likevel igjennom og da du først åpnet øyelokkene og kunne prate med oss, var du mest interessert i hvordan vi hadde det. Selv, var du helt nedbrutt og hadde nettopp gått igjennom din største prøvelse så langt. Det er slik vi alltid har kjent deg og vil minnes deg. Det sier litt om deg som menneske. Selv ved siste slutt var det utrolig viktig for deg å bruke den energien du hadde igjen på oss.
Fra sengekanten, rett før huset mørknet de siste kveldene, brukte du dine siste krefter på å gi oss din god natt.
«God natt, jeg er glad i deg, Tom»
«God natt, jeg er glad i deg, Cathrine»
«God natt, jeg er glad i deg, Fredrik»
«God natt, jeg er glad i deg, Vebjørn»
Du har alltid kjempet for de du er glad i og vi er ekstremt takknemlig for at du ble mammaen vår.
Vår kjære umistelige, uerstattelige, fantastiske, rettferdige og hjertevarme mamma og ektefelle.
«God natt, vi er ufattelig glade i deg, Mamma»
Min fantastiske Mamma. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller gjøre. Du forlot oss så altfor tidlig. Vi rakk mye og har mange minner, men på langt nær nok. Hele livet har du vært en trygg havn, den som visste alt, en å få varme klemmer av når livet var hardt. Den kjærligheten du ga oss var enorm. Du var en utømmelig kilde, uansett hvor mye pappa, Cathrine, Vebjørn eller jeg følte for et påfyll, så var du der.
Jeg tenker ofte på et spesielt minne, når jeg tenker på deg. De som kjenner meg godt vet at jeg er i overkant klumsete, faller ned en trapp i ny og ned og har sklidd på mang et tilfeldig plassert isflak. Spesielt husker jeg da jeg brakk ankelen i England etter et ublidt møte med en bratt trapp. Jeg ringte deg tidlig på morgenen og fortalte hvordan dette hadde gått til. Tidligere på året hadde jeg mistet passet også, det ville med andre ord blitt en stor utfordring for meg å alene få stablet meg avgårde for hjemturen. Uten å blunke dro du avgårde, satt deg på første fly og var på sykehusrommet mitt dagen derpå. Du ringte vanskelige forsikringsselskaper og satt ved min side dag etter dag i påvente av en operasjon. Etter at beinet var tålelig lappa sammen måtte vi på en mildt sagt stressende rundtur for å få ordnet midlertidig pass. At jeg hadde vært susete og ikke ordna dette før, brydde du deg lite om. Du ringte konsulatet og overtalte dem til å holde åpent til vi kom brasende frem i en drosje, selv om de ettertrykkelig ga uttrykk for at de var i ferd med å stenge før jula. Alt gikk i boks og en 4 timer etterpå satt vi på flyet tilbake til Norge. Det er noe av det fineste noen har gjort for meg. Sønnen din skulle hjem til jul og det var lite som kunne stoppe det. Slik har jeg kjent deg hele hele livet, som et utrolig uselvisk, kjærlig og varmt vesen med en enorm kjærlighet for familien sin.
Nå står vi her og fem har blitt til fire. Det gjør så ufattelig vondt å ha mistet deg, men jeg finner også trøst i de gode minnene. Kjærligheten du ga meg, vil alltid bæres videre i hjerte mitt.
Jeg er så ufattelig glad i deg, Mamma og kommer til å savne deg noe enormt.
Kjære alle dere som står Gerd Berit nærmest!
Jeg vil gjerne med dette få trykke dere hender i sorgen. Jeg er med i den, og tenker på henne i takknemlighet. Med sin stille ferd utførte hun sitt gode arbeid på bispedømmekontoret til beste for vår kirke, og var en person det var lett å bli glad i.
Hilsen medarbeidere ved Tunsberg bispedømmekontor ved stiftsdirektør Rolf Simeon Andersen
2017-06-26
Det var med stor sorg vi mottok beskjeden om at Gerd Berit var død. En plass står nå tom i familien, vennekretsen og blant oss kolleger på Tunsberg bispedømmekontor.
Gerd Berit var en fantastisk flott person som hadde mye kjærlighet å gi til mannen Tom og barna Cathrine, Fredrik og Vebjørn. Hun fortalte med stolthet og varme om sine nærmeste til oss på kontoret, og vi fikk også del av hennes omsorg, raushet og interesse. Gerd Berit betød svært mye for oss.
Gerd Berit begynte på Tunsberg bispedømmekontor i 2007. Hun arbeidet med ulike typer regnskapsoppgaver og holdt styr på regninger og bilag på en utrolig effektiv og god måte.
Hun rettet opp feilene våre og hjalp oss til å gjøre ting på den rette måten – alltid med forståelse og et lunt smil. Gerd Berit tok ikke stor plass. Hun var stillfarende og reflektert og var ikke opptatt av å høre sin egen stemme.
Da vi fikk beskjeden om at Gerd Berit måtte gi tapt i forhold til sykdommen som rammet henne, samlet staben ved kontoret seg for å finne fram til noen ord som kunne gi et bilde av hvordan vi har opplevd å ha Gerd Berit som medarbeider i 10 år. Dette er noen av setningene som kom fram:
«Gerd Berit var rolig, snill, hjelpsom, lyttende, tålmodig, reflektert og nøyaktig i arbeidet. Med henne hadde vi mange fine samtaler. Hun var interessert i andre mennesker og hadde tid til å dele personlige tanker fra og med oss andre. Hun var alltid løsningsorientert og bidro i arbeidsfellesskapet på en svært god måte!»
Gerd Berit ble bare 54 år gammel. Det var så mye mer hun hadde ønsket å være med på. Spesielt gledet hun seg over å følge opp de tre barna sine sammen med sin kjære Tom og resten av familien.
Nå er det minnene som står igjen – alle de gode minnene!. Og gode minner vet vi at dere har mange av – for vi på kontoret har jo så mange fine minner selv.
Så er det takknemligheten som fyller oss – takk for hva hun betød for alle som fikk gleden av å bli kjent med henne og omgås med henne fra dag til dag. Så går også våre tanker og bønner til dere i hennes nærmeste krets – hun var så utrolig glad i og stolt av dere.
Vi lyser Guds fred over Gerd Berits Lehne Valmestadrøds minne!
Kjære, gode, snille, mamman min.
Du var så modig og så tapper,
ingen var tøffere enn deg!
Som mamma var du vår tryggeste havn
og vår største forkjemper. For pappa var du en tvillingsjel og bestevenn. For familien var du et overhode. Dine råd var alltid de beste og du stod alltid på for det du følte var mest rettferdig. Hadde vi et problem som måtte løses, da losa du oss alltid i havn som bare en mamma kan. Du var lun og mild, samtidig som du hadde ordentlig bein i nesa. Det kom godt til syne i det siste året vi fikk med deg. Du kjempet så hardt, selv etter mange omganger med motgang. Vi beundrer deg så utrolig mye for måten du stod i motbøren på, både for oss og deg selv. "2016 var året det ble så bratt", sa du, mens du håpet på bedre og lysere tider. Du hadde så mange drømmer, for din egen fremtid og vår. Det var ikke sånn som dette det skulle bli. Men nå har du fått fred fra det som ble så vondt på slutten.
Jeg er uendelig glad i deg.
Jeg savner deg.
Jeg kommer aldri til å glemme deg.
Gerd Berit, du forlot oss altfor tidlig og jeg kommer til å savne deg. Du var en viktig og trygg person i livet til Tom, Cathrine, Fredrik og Vebjørn.
Det er uvirkelig at du ikke er blant oss lenger. Du var et fantastisk menneske og svigerinne.
Hvil i fred kjære Gerd Berit.
24 år som nærmeste nabo har satt sine spor. Det gode og varme, men også litt sjenerte smilet ditt dukker alltid opp når jeg tenker på Gerd Berit. Nå er hun borte. Tankene mine går til hennes mann Tom og til barna Cathrine, Fredrik og Vebjørn. Jeg føler med dere i sorgen og lyser fred over Gerd Berits minne.