Informasjon

Thomas William Wilson

  • 02.11.1934 - 23.06.2017

Født i Yorkshire i England hvor hans far Thomas Wilson ga ham sin første opplæring i ung alder i slaktefaget. Videre utlært i England, og ble etterhvert både veldig rask og nøye i sitt fag. Han reiste over store deler av verden, noe han fikk anledning til pga hans evner. Tiden gikk, og etter en del perioder i Norge besluttet han og hans kone, Sandra Jean Kate Wilson, å flytte til Norge. Det ble ett år ved Gilde slakteri i Drammen, som så flyttet til Sem utenfor Tønsberg. Ferden gikk til Eidsfoss, og videre til Andebu hvor min mors siste dager ble opplevd februar 1996. Sandras plutselige død preget resten av hans liv, og han avslo flere tilbud om felles ferd videre i livet. Det var aldri et ønske, og han hadde så sterke følelser om Sandra at han knapt klarte tanken på å leve videre. Heldigvis gjorde han det for hans sønn Thomas (Tommy) Wilson. En periode klarte han ikke å bo i Norge lenger. Det ble for nært når sønnen reiste bort for å studere. Da Tommy igjen returnerte til Norge ble han med ham på rundreise i Finnmark i forbindelse med hans jobb som lege. Han nøt stort å følge med på at hans sønn hadde det bra. For litt over ett år siden fikk han konstatert kreft med spredning. Ingen kur kunne tilbys, kun lindring, men han beholdt alltid roen og ga familien en trygghet om at han slett ikke var bekymret. Hans store mål i livet var å igjen være sammen med Sandra, og han ville sørge for at han fant henne etter døden. Til det siste en gledesspreder av de store. Da han til slutt aksepterte litt hjelp fra hjemmesykepleiere, var det begrenset hvor mye han ville motta av støtte. Han trivdes bedre med å invitere dem til å drikke kaffe eller te, og snakke om stort og smått. Vitser og historier var det alltid på lager, og både trøstende og oppløftende ord. Han ble innlagt plutselig, 3 uker før sin død, men han brukte så klart transporten på å fortelle ambulansearbeiderne historier om sin sønn. Selv om han var trøtt hadde han alltid smilet klart. De siste par ukene var ofte slitsomme, men han sovnet stille inn i hjemmet med hans sønn og Camilla ved hans side. Akkurat som han ville ha det. 

Født i Yorkshire i England hvor hans far Thomas Wilson ga ham sin første opplæring i ung alder i slaktefaget. Videre utlært i England, og ble etterhvert både veldig rask og nøye i sitt fag. Han reiste over store deler av verden, noe han fikk anledning til pga hans evner. Tiden gikk, og etter en del perioder i Norge besluttet han og hans kone, Sandra Jean Kate Wilson, å flytte til Norge. Det ble ett år ved Gilde slakteri i Drammen, som så flyttet til Sem utenfor Tønsberg. Ferden gikk til Eidsfoss, og videre til Andebu hvor min mors siste dager ble opplevd februar 1996. Sandras plutselige død preget resten av hans liv, og han avslo flere tilbud om felles ferd videre i livet. Det var aldri et ønske, og han hadde så sterke følelser om Sandra at han knapt klarte tanken på å leve videre. Heldigvis gjorde han det for hans sønn Thomas (Tommy) Wilson. En periode klarte han ikke å bo i Norge lenger. Det ble for nært når sønnen reiste bort for å studere. Da Tommy igjen returnerte til Norge ble han med ham på rundreise i Finnmark i forbindelse med hans jobb som lege. Han nøt stort å følge med på at hans sønn hadde det bra. For litt over ett år siden fikk han konstatert kreft med spredning. Ingen kur kunne tilbys, kun lindring, men han beholdt alltid roen og ga familien en trygghet om at han slett ikke var bekymret. Hans store mål i livet var å igjen være sammen med Sandra, og han ville sørge for at han fant henne etter døden. Til det siste en gledesspreder av de store. Da han til slutt aksepterte litt hjelp fra hjemmesykepleiere, var det begrenset hvor mye han ville motta av støtte. Han trivdes bedre med å invitere dem til å drikke kaffe eller te, og snakke om stort og smått. Vitser og historier var det alltid på lager, og både trøstende og oppløftende ord. Han ble innlagt plutselig, 3 uker før sin død, men han brukte så klart transporten på å fortelle ambulansearbeiderne historier om sin sønn. Selv om han var trøtt hadde han alltid smilet klart. De siste par ukene var ofte slitsomme, men han sovnet stille inn i hjemmet med hans sønn og Camilla ved hans side. Akkurat som han ville ha det. 
Bestill blomster Blomster