Inger-Lise Tepes

Du fortjente så mye bedre enn livet du fikk. Håper på at hva enn som skjer etter døden så har sjela di hatt det bra de siste sju åra. Og at vi en dag på en eller annen måte ses igjen.

Jeg kjente deg jo ikke slike som han gjorde, men det er tydelig at du betydde enormt mye for han. Jeg har hørt om livet ditt og om hvor mange ganger du kom deg gjennom det utroligste. Du var et sterkt, sterkt menneske. Og et vakkert et. Hvil i fred, vakre Inger-Lise.

Savner deg, kjære Bessa. Tenker ofte på hvor mye jeg skulle ønske vi kunne gå tilbake i tid og gjøre alt om igjen. Det er mye jeg ville gjort annerledes. Takk for alt jeg lærte av deg og for at du var der for meg så mange ganger gjennom oppveksten. Du var fantastisk. Kjempeglad i deg.

Da er vi her, da. Den dagen måtte jo komme. Jeg hadde alltid et bilde i hodet av hvordan det skulle bli. Du, gammel og sliten, men fornøyd, i en seng, med familien rundt deg som sa farvel. Men slik ble det ikke. Du forsvant plutselig over natta, uten forvarsel, mens vi trodde at du fremdeles hadde mange, mange år igjen foran deg. Du var alltid en viktig del av livet mitt. Første minne jeg har som har med deg å gjøre var at jeg hadde vært hos deg en helg og spilt Nintendo. Jeg kom hjem og selvfølgelig var min stefar klar til å ødelegge. Han sa noe sånt som "nå sitter vel hu bestemora di der borte og sulter fordi hu leide spillekonsoll til deg" og jeg husker godt hvordan jeg følte meg skyldig og skamfull. Mesteparten av barndomsminnene er slike korte glimt og skygger, mye av det vondt. Men jeg hadde det alltid godt hos deg. På mange måter prøvde du ta rollen som mor for meg. Som mye annet i ditt turbulente liv gikk ikke det helt etter planen. Det ble mye kaos og konflikt rundt dette. Og situasjonen ble ofte mye verre for oss begge. Jeg har ofte tenkt at jeg skulle ønske du ikke var så opptatt av min situasjon. Kanskje mye lidelse kunne vært unngått hvis du bare hadde tenkt mer på deg selv. Men du var ikke en slik person. Hjertet ditt var alltid på rett sted og du var en person som ikke taklet å sitte på sidelinjen og ikke gjøre noe. Etterhvert som jeg ble eldre måtte jeg gå min egen vei. Da jeg var yngre spurte jeg deg om jeg kunne bo hos deg og onkel når jeg ble voksen og du sa ja. Men dette kunne jo aldri bli virkelighet. Jeg hadde min egen vei å gå og mens jeg møtte nye mennesker og hadde mine egne prøvelser å kjempe meg gjennom var jeg hos deg altfor lite. Hadde jeg visst hvor fort du skulle forsvinne, hadde jeg så klart besøkt deg mye, mye mer. Men jeg var naiv. Du virket udødelig. Du hadde vært gjennom så mye og kommet helskinnet til den andre siden hver gang. Unnskyld. Jeg håper at du tilgir meg for at jeg var så mye borte de siste åra. Jeg vet at du savnet meg. Og jeg savner deg også. Jeg kunne avsluttet med "vi ses igjen", men universet er et mørkt og merkelig sted. Hvem vet hva vi har i vente Jeg har fundert mye på hva som er meningen med alt. Hvorfor vi er her og hva som er viktig. Du hadde en sterk tro på det overnaturlige og på en Gud. Jeg håper at hvor enn sjelen din er nå, så har du det bedre enn du hadde det på Jorden. Jeg er glad i deg og utrolig takknemlig for den rollen du tok i livet. Hvil i fred nå, kjære bessa.

Da var det over for deg min kjære mamma. Du hadde et innholdsrikt liv på godt og ondt. Du var virkelig definisjonen på hva en fighter er. Tross all motgang påvirket det aldrig humøret og motet ditt. Det har vært en sann ære å ha deg i livet mitt. Så mye kjærlighet og omsorg du spredde til de du slapp inn i livet ditt,og så alltid det beste i mennesker. Jeg har aldrig møtt noen med en sånn styrke du hadde. Hvil i fred nå kjære mamma. Farvel min aller beste venn,vi ses snart igjen. Din sønn,Thomas